Offentlig godkjent heksekunst

– Jeg driver ikke med tryllekunster, men med praktisk magi. Det dreier seg om bruk av krefter i naturen for å oppfylle ønsker, sier Lena Rangvaldsdatter Skarning til NRK Hedmark.

Hun er forstander i trossamfunnet Nordens Paganister, som fylkesmannen i Hedmark nylig godkjente.

På sin Facebook-side skriver Odalskvinnen at hun praktiserer heksekunst og norrøn sjamanisme.

Komplisert verden

– De store bølgene av paganisme er over, men det vokser fremdeles, sier religionsviter Jesper Aagaard Petersen ved NTNU.

Han har forsket på kultiske miljø i Vesten. På 60- og 90-tallet skjedde det han kaller «stor eksplosjon» i interesse for paganisme.

På Island har Åsatruforeningen økt fra 500 til 3.000 medlemmer siden 2000, skrev Dagen for noen år siden. Nå har de bygget et nytt hov.

– Hvordan forklarer du veksten?

– Det er en bevegelse som vi også ser i politikken – tilbake til det opprinnelige og ukompliserte. I en verden som blir mer og mer komplisert, både kulturelt, økonomisk og teknologisk, oppstår det en krisestemning. Da er paganisme et typisk alternativ man griper til, noe eksotisk, religiøst i tid og rom, sier Aagaard Petersen.

Ikke misjon

Paganister er en samlebetegnelse for dem som tror på og utøver gamle, førkristne religioner.

«Felles for disse naturreligionene er at vi anser Jorda som vår Mor, den feminine kraften, og Sola som vår Far, den maskuline kraften. Jorda og Sola er dermed vår felles Gudinne og Gud. Vi tilber disse ved å følge årstidenes gang», skriver Nordens Paganister i sine retningslinjer:

«Det er lov å informere andre om trossamfunnet og de gamle tradisjonene, men organisert misjonering er unødvendig».

LES OGSÅ: Bak mytene om magi og heksekunst

Grønne

Paganisme og en større økologisk bevissthet henger nært sammen, mener Geir Winje, dosent i religionsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Han tror mange av dem som er paganister også stemmer på grønn politikk.

– De fleste er sikre på at de har et religiøst bidrag til ikke å bygge ned naturen. Det viser seg blant annet i at de bruker begreper som Moder jord og Gaia, sier Winje.

Fire-fem paganistiske miljøer i Norge er fra før godkjent som trossamfunn, ifølge ham.

Større kraft

Paganister representerer et livssyn som gir en religiøs dimensjon til den økologiske bevisstheten, mener Jesper Aagaard Petersen. Men han er ikke sikker på hva som komme først – økologien eller religionen.

– De to tankeganger styrker hverandre uansett. Om man kobler det å sortere søppel sammen med en tanke om at jorden er en samlet organisme, kan økologien få en større kraft, sier han.

Protest

NTNU-forskeren har tidligere hevdet at paganismen er en ekstremt individuell og antiautoritær trosretning. Hva retter protesten seg mot?

– Den retter seg mot monoteistiske religioner, men ikke spesifikt kristendom. Den andre protesten kom tydelig fram på 60-tallet da paganister ble en del av opprøret mot det materielle samfunn og karrierejag. Her kommer det individuelle inn. I realisering av seg selv, og i protest mot fastlagte mønstre om hvem man skal være, finner man bedre alternativ i tidligere tider.

Nye riter

Nordiske Paganister har utarbeidet flere ritualer: Ritualer for små barn som skal ønskes velkommen til jorden, og vielsesrituale.

Nå lager de et overgangsrite tilsvarende konfirmasjon, og en minneseremoni for døde.

Det lyktes ikke Vårt Land å få kontakt med Lena Rangvaldsdatter Skarning før saken gikk i trykken mandag.