Norge omfavner fadderbarn

Norske faddere gir årlig én milliard kroner til fadderorganisasjonene, og summen øker år for år. I løpet av 2015 forventer flere organisasjoner en økning på mer enn 10.000 faddere, skriver ­magasinet Bistandsaktuelt. Og nå prøver en ny, internasjonal fadderorganisasjon, amerikanske Compassion, å verve nordmenn.

Antallet faddere har steget år for år. Bare i løpet av de siste fire årene har Plan Norge, som er størst, økt antallet faddere med hele 16 prosent.

– Folk har lyst å vise at de bryr seg, sier Elin Tvedt, faddersjef i Plan Norge, og legger til at Norge ligger langt over flere andre sammenlignbare land når det gjelder antallet faddere.

Både Redd Barna og SOS-barne-
byer har også hatt jevn økning av antall faddere år for år.

LES OGSÅ: Ansatte vil beholde julegavene selv

Foran TV

Berit Strøm (57) satt foran TV-en med familien for 15 år siden og så på et program om Plan Norges arbeid. De ringte inn og ble faddere. Fjorten år senere besøkte hun og datteren fadderbarnet Claudia på Filippinene.

– Jeg er nesten litt lei meg for at hun snart fyller 18 år. Vi har skrevet brev med henne helt siden hun var liten og har blitt ordentlig godt kjent med henne, sier Strøm.

For henne har den personlige kontakten vært svært viktig.

– Jeg ville ikke vært den for-uten, sier Strøm.

Anne Welle-Strand, bistandsforsker og professor ved handelshøyskolen BI er enig i at den personlige appellen er svært viktig. Men den økende interessen for fadderordningen tror hun også henger sammen med økonomi.

– De private bistandsorganisasjonene har blitt mer og mer bevisste på at de må skaffe stadig mer av midlene selv. Derfor har de styrket markedsavdelingene betraktelig, der de vet at personlige historier skaffer mer ­bistandspenger, sier Welle-Strand.

LES OGSÅ: Brende varsler ny kurs i bistandspolitikken

Vil ikke vite

Fadderprogrammene er svært viktig for flere norske bistandsorganisasjoner, spesielt fordi fadderne ofte bidrar over en lengre tidsperiode. For Plan Norge utgjør bidragene fra faddere 80 prosent av organisasjonens innsamlede midler årlig.

Men om fadderordningen faktisk hjelper barna ut av fattigdommen, mener Welle-Strand det ikke finnes dokumentasjon på.

– Jeg har ikke sett noe forskning på hva som skjer med barna som har vært inne i slike fadderprogrammer når de blir ungdommer eller voksne. Det hadde vært fullt mulig, men det er kanskje ikke så stor interesse for å vite det hverken hos givere eller organisasjoner, sier Welle-Strand.

Hun mener det er bra å hjelpe barn med utdannelse.

– Men de kommer seg ikke ut av fattigdommen om de ikke får noen jobb, sier Welle-Strand.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hjelper langsiktig

Synne Rønning, kontaktsjef i SOS-barnebyer, sier seg sterkt uenig med Welle-Strand og sier de vet mye om barna de har hatt i sine fadderprogram.

– Men hvordan livet deres blir vil også være avhengig av andre faktorer, som hvor stor arbeidsledigheten er i landet. Det vi derimot kan se at vi lykkes med, er å gi barna omsorg og utdanning, noe som er ekstremt viktig, sier Rønning.

Plan Norge legger vekt på at deres fadderprogram går til tiltak i barnas lokalsamfunn og at det derfor ikke er slik at hjelpen tar slutt når barnet selv blir for gamle til programmet.

– Familiene vil fortsette å dra nytte av utviklingsprosjektene i lokalsamfunnet, sier Elin Tvedt.

LES OGSÅ: Norfund angriper bistandskritikere