Nonne uten nonsens

Hun har barbert bort alt håret på hodet, og går svøpt i det safranfargede kledet, lik det buddhistiske munker bærer. På avstand har hun følgelig også blitt tatt for å være mann opptil flere ganger. Men Dhammananda Bhikkhuni er kvinne. Hun er også den første buddhistnonnen i Thailand som lever og virker på lik linje med munkene.

– Buddhisme i Thailand kan sammenlignes litt med katolisismen. Man tillater ikke kvinnelige religiøse ledere. Det til tross for at Buddha selv tillot kvinner å bli ordinert til nonner. Det er vår oppgave å vekke til live tradisjonen.

Dhammananda Bhikkhuni smiler vennlig inn i Skype-kameraet til Vårt Land. Det er regntid i Thailand, og vanligvis er internettdekningen så dårlig i tordenværet at det ikke er mulig å ringe. Men akkurat i dag har solen titten fram over Thailands eneste nonnekloster, Songdhammakalyani- klosteret, utenfor Bangkok.

LES OM VÅR SOMMERSERIE: Upopulære pionerer

Klosterordenen var opprinnelig både for menn og kvinner

Såkalte bikkhuer og bikkhunier er de ordinerte munkene og nonnene i buddhismen. De lever i tråd med vinaya, som er det strenge disiplinen innenfor det buddhistiske klosterfellesskapet.

Av de to ledende tradisjonene i buddhismen, mayahana og theravada, er det bare i mayahana man inntil nylig har hatt nonneordener. I theravada-retningen døde tradisjonen ut for nesten 1000 år siden. I Thailand, som er det landet der majoriteten av theravada-buddhister lever, er det i dag mer enn 300.000 munker. Inntil Dhammananda Bhikkhuni entret scenen fantes det ikke en eneste nonne. Ved hjelp av hennes aktivisme finnes det i dag 170 nonner i landet.

– Buddha sa selv at kvinner er like skikket som menn til å bli opplyst. Jeg har påtatt meg denne oppgaven fordi jeg vet jeg har nøyaktig det samme potensialet som en hvilken som helst mann til å bli opplyst, sier nonnen.

LES OGSÅ: – En buddhistisk superstjerne

Var lek-kvinne med eget TV-show

Dhammananda Bhikkuni har et langt liv bak seg som lekkvinne. Før hun gikk inn i tilværelsen som klosternonne som 57-åring, underviste hun i buddhismen ved universitetet in Bangkok, og hadde et ukentlig TV-program om samme tema på en av Thailands største TV-kanaler. I tillegg var hun gift og oppdro sine tre sønner.

Men så en dag i år 2000, mens hun sminket seg før et TV-opptak, så hun seg selv i speilet og spurte: «hvor lenge skal jeg fortsette å gjøre dette?»

– Det ble mitt vendepunkt. Der og da innså jeg at jeg var ferdig med det verdslige livet, sier hun.

Året etter ble hun ordinert til bhikkuni ved et kloster i Sri Lanka.

LES OGSÅ: Russe-Buddha krenker religiøse følelser

Kjemper for myndighetenes anerkjennelse

Det var hennes mor som inspirerte henne til klosterlivet. Hun hadde selv i sin tid blitt ordinert til nonne i utlandet. Som godt voksen var Dhammananda klar for å videreføre morens religiøse prosjekt hjemme i Thailand.

Men å starte den første nonneordenen i et land der 300.000 munker har eneretten på å videreføre den religiøse arven er ikke vært enkelt. Nonnene i Thailand er ikke anerkjent som en del av det buddhistiske klosterfellesskapet av myndighetene. Mangelen på anerkjennelse skaper dessuten store utfordringer for kvinner som velger vekk det verdslige livet. De er avhengige almisser og tilskudd fra staten, men det er det bare munkene som får.

– Vi må betale skatt, som alle andre, og vi får ikke gratis helsehjelp, som munkene. Da vi først startet klosteret var det dessuten mange som sa uvennlige ting om oss. Det var en tung tid, det var mye kritikk og misforståelser ute og gikk, sier bhikkunien.

Men hun vil heller legge vekt på at det er mye som har blitt bedre. I dag gir de fleste thailendere almisser både til munker og nonner, ifølge nonnen selv.

Sosialt arbeid i thailandske kvinnefengsler

Mange har kalt Dhammananda feminist. Selv vet hun ikke om hun kan kalle seg det, for hun ikke har studert feminisme. Først og fremst er hun buddhist, understreker hun. Samtidig ser hun store urettferdigheter som begås mot kvinner i religionens navn. Hun er overbevist om at nonner i mange sammenhenger kan gi bedre sjelesorg til kvinner enn det munker kan.

– En positiv effekt av flere ordinerte nonner, er at de blir tilgjengelige for samfunnet. Det er så mange kvinner der ute som har behov for å søke beskyttelse i et tempel, eller bare trenger omsorg og trøst. Det kan de ikke få av munkene, for buddhismen forbyr munker å ha nære relasjoner til kvinner. Det kan dessuten være at kvinnene har behov for å snakke om problemer det ikke er like lett å betro seg om til en mann, som vold i hjemmet og graviditet.

Allerede ser nonnen resultater av arbeidet de gjør i det thailandske samfunnet. I syv år har de besøkt kvinnefengsler og tilbudt veiledning for de innsatte.

– Vi får høre om kvinner i fengslene som har vurdert å ta selvmord, men som ombestemmer seg etter møtene med oss. Fengslene rapporterer dessuten om færre slåsskamper etter besøkene våre, forteller hun.

LES OGSÅ: Her samles 1200 buddhister ukentlig

– Kvinnesak er en familiesak

17 år etter at Dhammananda Bhikkhuni grunnla Thailands første kvinnekloster, finnes det i dag 170 nonner spredt utover 30 av landets 77 provinser.

– Det er nesten halvparten av landet! Jeg syns vi klarer oss bra tatt i betraktning at vi ikke er anerkjent som en offisiell nonneorden, sier den thailandske pioneren.

– Hvordan kan ditt religiøse prosjekt endre kvinners stilling i Thailand?

– Noen tror dette handler om kvinnesak. Det gjør det ikke. Å støtte nonnene er en familiesak. Kvinner er familiens hjerte. Når kvinner får spirituell utdanning vil det også være lettere for dem å skape lykkelige familier. Jeg mener mennene i familiene kan gjøre en bedre jobb med å strekke ut en hånd til kvinner på kjøkkenet, sier hun.