Muslimsk mann ble ikke diskriminert, mener nemda. Jo, mener OMOD

Diskrimineringsnemnda sender ut utydelige signaler, som er vanskelige for folk å forstå, mener Akhenaton de Leon, leder av Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).

Han frykter avgjørelsen i den andre «håndhilsesaken» på ett år gir grunnlag for at noen forfølger de som har religiøse skikker, særlig muslimer.

Avlyste møte

En muslimsk mann som ikke vil håndhilse på kvinner søkte jobb som tilkallingsvikar i Posten. Lederen av Postens Østlandssentral i Lørenskog avlyste et møte fordi hun oppfattet mannen som kvinnediskriminerende. Flertallet i Diskrimineringsnemnda mente at avvisningen ikke diskriminerte mannen.

LES MER: Tvinger til håndtrykk

– Kunne vurdert andre alternativer

Gislaug Øygarden er medlem av nemnda og var i mindretall i Posten-saken. Hun mener Posten burde vurdert å handle annerledes.

– Posten kunne vurdert andre alternativer som gjorde at man unngikk konflikten, og da er ikke forskjellsbehandlingen nødvendig, sier hun.

Øygarden var også i mindretall i Ekeberg skole-saken i fjor sommer. Der fikk en lærervikar ikke fornyet kontrakt fordi han ikke ville hilse på kvinnelige kolleger.

LES MER: Lov å si opp den som nekter å håndhilse

– Får ikke forklare seg

OMOD-lederen sliter med konklusjonen til nemndflertallet i Posten-saken:

– Her er en situasjon der mannen ikke engang får komme til en avtale, fordi lederen på Posten oppdager at han ikke håndhilser. Han får ikke muligheten til å forklare hva skikken går ut på, eller legge fram sine argumenter. Det ble automatisk tolket som kvinnediskriminerende, sier de Leon.

Vil ta saken til retten

OMOD ønsker å få en rettsavgjørelse om hvorvidt muslimer i arbeidslivet skal kunne nekte å hilse på det motsatte kjønn. Derfor vurderer de nå hvorvidt de skal ta et av de to vedtakene om spørsmålet videre til retten.

– Jeg opplever dette som et spørsmål om juss mot politikk. De som reagerer på praksisen, handler mer ut i fra politisk ståsted enn det juridiske, sier OMOD-lederen.

Gratis advokat?

Problemet for de Leons organisasjon er at en slik sak vil være dyr. Derfor ser de nå etter en advokat som kan ta saken gratis.

Organisasjonen håper å finne ut hva de eventuelt skal føre for retten i løpet av året.

– Det er viktig å få en avklaring på dette, både for de som har denne praksisen, og de som mener praksisen er kvinnediskriminerende, sier de Leon.

– Flest kvinner som benytter seg av praksisen

Ifølge OMOD-lederen er det flest kvinner som benytter seg av håndhilsepraksisen, selv om alle sakene som er blitt omtalt i media omhandler menn.

– Det er mulig folk er mer tolerante med kvinner som ikke håndhilser på menn, enn omvendt, sier han.

De Leon mener håndhilsepraksisen har eksistert i Norge i mange år, og stiller spørsmål ved hvorfor den først i senere år er blitt et problem.

– Er det det gjeldende politiske klimaet, eller mindre toleranse for religiøse skikker? spør han.

---

Håndhilsenekt

• 4. juli konkluderte Diskrimineringsnemnda i en sak om hvorvidt man skal kunne nekte å håndhilse på det motsatte kjønn av religiøse årsaker i arbeidslivet. Dette var andre sak av sitt slag.
• Praksisen forekommer blant noen, men ikke alle muslimer.
• Første sak var mot Ekeberg skole i Oslo, der en assistent ikke fikk fornyet sitt vikariat da han nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger.

---