Moskeene blir stadig mer populære

Annethvert år gjennomføres undersøkelsen Norsk Monitor av Ipsos-MMI, sist i 2015. Et av utsagnene de spurte personene­ blir bedt om å ta stilling til, er om de liker eller misliker «at vi har fått muslimske trossamfunn i Norge». I fjor svarte 37 prosent misliker, mens 31 prosent liker det. Andelen negative svar er fortsatt størst, men aldri før har flere vært positivt innstilt til de muslimske trossamfunnene.

– Dette er en hyggelig nyhet, sier Lena Larsen, religionshistoriker ved Universitetet i Oslo og tidligere leder av Islamsk Råd Norge.

LES OGSÅ: Føler seg ikke diskriminert i moskeen

– Fortsatt flest som misliker

De siste årene­ har mediene vært fulle av ­undersøkelser som på ulike vis forteller at nordmenn er skeptiske til islam og muslimer. Det siste året har flere terrorangrep og strømmen av flyktninger til Europa ført til økt skepsis mot muslimer i vestlige land. Det meste av dette har skjedd etter at dataene i denne undersøkelsen ble hentet inn.

Mari Linløkken, nestleder ved Antirasistisk senter, er ­positivt overrasket over at andelen ­«liker» vokser, men påpeker at det fortsatt er 37 prosent som misliker de muslimske trossamfunnene, og at denne andelen ser ut til å være relativt stabil.

– Vi vet at holdninger overfor trossamfunn henger sammen med holdningene overfor innvandrere og flyktninger. Jeg jobber nok mest med utfordringer knyttet til de 37 prosentene, sier hun.

LES OGSÅ: I klinsj om kjønnskvotering

Bønnerop-debatt ga økt skepsis

Tallene fra Norsk Monitor viser at skep­sisen blant nordmenn var størst i 1995. Da oppga hele 55 prosent at de mislikte muslimske trossamfunn, mens bare 13 prosent var positive. I 1995 sto den første moskébygningen ferdig i Oslo. World Islamic Mission skapte stor oppmerksomhet, og debatten raste om bønnerop og støyforskrifter.

Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved Universitetet i Oslo, mener tallene er interessante og tror det tyder 
på at muslimer og moskeer har blitt en normal del av norsk samfunn.

– Dette handler om tid. Muslimene er ikke lenger noe nytt og fremmed som vi synes er skremmende. Når de muslimske trossamfunnene har vært så synlige over så lang tid, blir det noe vi er vant til å forholde oss til, sier han.

Han får støtte av Larsen som påpeker at folk flest ikke er for opphengt i de store avisoverskriftene.

– Kanskje er det også flere som har venner og bekjente som er muslimer, sier Larsen.

Muslimene er ikke lenger noe nytt og fremmed som vi synes er skremmende

Oddbjørn Leirvik,
professor ved Universitetet i Oslo

Mer nyansert bilde gjennom debatt

Både Leirvik og Linløkken trekker fram den økende offentlige debatten rundt islam i Norge som en av årsakene til at flere er positivt innstilt.

– For eksempel er det nå en ­tydelig debatt innad mellom muslimer. Det er altså ikke bare nordmenn som diskuterer islam lenger. Dette skaper et mer nyansert bilde, tror Linløkken.

Hun trekker også fram at det kan ha positiv effekt at både kvinner og menn, og stadig flere­ yngre, deltar i den offentlige ­debatten.

– På samme måte som alle vet at kristendommen er mangfoldig, ser folk flest at også islam er en mangfoldig religion. Islam har et stort indre mangfold, og det kommer særlig fram gjennom de yngre stemmene som har begynt å gjøre seg gjeldende.

Konfliktfylt er ikke problematisk

Leirvik trekker paralleller til kristendommens plass i Norge.

– Muslimske trossamfunn har vært synlige over lang tid, men ofte i konfliktfylte saker. Det samme kan sies om kristendommen og kirken. Religionsdebatt har blitt en del av den norske hverdagen, og det ser jo ut til at vi ikke nødvendigvis opplever konflikt som et problem.