– Det finnes muslimer som bruker Koranen som en inspirasjon til et fredfullt liv, toleranse og spiritualitet. Andre muslimer bruker Koranen for å rettferdiggjøre krig. Det er fakta. Mellom linjene er dette også kristendommens historie, sier den libanesiske baptisten og teologen, Martin Accad.

Accad er vitenskapelig leder ved Arab Baptist Theological Seminary i Beirut. Der underviser han islam for kristne fra Midtøsten og Nord-Afrika. Tirsdag deltok han på et møte i regi av Stefanus Alliansen og Skaperkraft. Temaet var om religiøse ledere kan forhindre voldelig ekstremisme.

LES MER: Fredsmegleren Abraham

En voldelig historie. Religiøs vold, konflikt og ekstremisme er noe Accad selv har opplevd på kroppen. Han er født og oppvokst i Beirut, og tilbrakte mesteparten av sin ungdom i Libanon – som mellom 1975 og 1990 var herjet av borgerkrig mellom de ulike grupperinger av sjia- og sunnimuslimer, drusere, og kristne maronitter.

Førstehåndserfaringen fra borgerkrigen har gjort ham klar over konsekvensene det kan få når konflikter får et religiøst tilslag. Han ønsker likevel ikke å tegne et entydig negativt bilde.

– I midten av konflikter med religiøse dimensjoner kan du også ha muslimske naboer som tar kontakt for å sikre at ingen plager deg, sier han.

Accads familie holdt til i den muslimske bydelen, nord i Beirut. Den daglige kontakten med islam er ifølge ham selv en årsak til hans akademiske virke. Ved Universitetet i Oxford skrev han doktorgrad om muslimske fortolkninger av det kristne evangeliet, fra det 8. til det 14. århundre.

LES MER: Bagateller eskalerer til nasjonal konflikt i libanesisk film

Kristne forsvinner

I Libanon har kristne lenge utgjort en politisk maktfaktor i landet, på tross av at de utgjør en minkende andel av befolkningen. Sist det ble gjort en folketelling i landet var i 1932. Da var 54 prosent av Libanons befolkning kristne. Siden den gang har andelen sunket betraktelig. Det er estimert at kristne i dag utgjør mellom 30 og 40 prosent av befolkningen.

Utviklingen gjenspeiler en bredere trend der kristne er i ferd med å forsvinne fra Midtøsten. Accad beskriver tilstanden til regionens kristne som «virkelig trist». For å illustrere situasjonen viser han til den irakiske byen Mosul, som inntil nylig har hatt en sterk, kristen tilstedeværelse. For et par år siden skjedde det for første gang at Mosuls kirker ikke holdt messe på søndager.

– Som et resultat av IS har vi i løpet av ett til to år nesten sett utslettelsen av kristne i Irak, sier Accad.

Selv om Midtøstens kristne i dag er i et mindretall, ønsker han ikke å bli sett på som en del av en truet minoritet som behøver beskyttelse. Accad er kritisk til denne tanken, som han kaller for å «minoritisere»:

– Jeg vil ikke bli fortalt at jeg er en del av en gruppe som risikerer utryddelse, sier han.

LES MER: Mens verden har sett på IS, har Al-Qaida styrket seg

Kampen om teksten

Da IS herjet på sitt verste gikk flere muslimer ut i media og uttalte at tilhengerne av IS sto for en misforstått lesning av islam.

Jeg er overbevist om at måten IS har fortolket koranen er en autentisk måte å lese den på. Moderate muslimer er overbevist om at koranen inspirerer dem til toleranse, åpenhet og fred. Begge lesningene er legitime, mener Accad.

Ifølge Accad eksiterer en tekst aldri på egenhånd. Øyeblikket den er der, betyr det at du leser den. At du leser den betyr at du fortolker den. Han advarer derfor mot å idealisere eller å demonisere koranen. Teksten sier bare det leseren fortolker den som.

Årsaken til at Koranen har blitt brukt til å rettferdiggjøre voldshandlinger finnes i historien, heller enn i teksten. Accad ramser opp kolonitiden, behandlingen av palestinerne, vestens utenrikspolitikk og korrupte arabiske regjeringer, som bakenforliggende årsaker.

– Jeg er ikke i tvil om at noe verre enn IS kommer til å vokse frem. De underliggende problemene bak IS blir aldri tatt tak i, sier han.

LES MER: – Fremmedkrigere er dypt religiøse

Lit til kritisk tenkning

Accad tror at interreligiøs dialog kan spille en rolle i arbeidet mot ekstremisme, men er kritisk til å «bare sitte på benker og fortelle hverandre fine ord». Isteden fremhever han at ulike religioner fremmer ulike initiativer og prosjekter sammen.

Han mener det blir feil å overlate arbeidet mot radikalisering til muslimer, noe han tror vil gjøre situasjonen verre.

– Kristne og muslimske ledere må sammen finne ut hvordan vi kan gjøre noe med det radikaliserte narrativt på lang sikt, sier han.

Men det er særlig én ting Accad trekker frem som et våpen i kampen mot radikalisering: utdanning. Han fremmer en radikal endring av pensumet på skolene, og vil fjerne det aggressive og negative bildet av mennesker fra andre religioner.

– Vi må lære folk kritisk tenkning. Da kan ikke religion lenger være en kilde til fordommer, sier han.

LES MER: Etterlyser åpen islamkritikk fra muslimer

Midtøstens håp

IS mister stadig flere av sine områder, og flere sentrale byer har blitt gjenerobret i Syria og Irak. Flere av de fordrevne kristne frykter likevel å komme tilbake til sine områder. Migrasjon truer nå kristendommens fremtid i flere land rammet av terrorgruppen.

– Finnes det en fremtid for kristne i Midtøsten?

– Absolutt. Midtøstens kristne er Midtøstens håp, intelligente muslimer vet dette. Mange muslimer er like forferdet som kristne over situasjonen for kristendommen i Midtøsten i dag, sier han.

Accad mener at de kristne samfunnene i Midtøsten har vært med på å bidra til en balanse i samfunnet, og er usikker på om sjiamuslimer og sunnimuslimer makter å leve sammen dersom de kristne skulle forsvinne.

– Trenger sunnimuslimer og sjiamuslimer kristne som mellommenn?

– De trenger mangfold. Historisk er det for mye blod mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer. Det er behov for et nytt narrativ og en ny virkelighet for å overkomme sårene. Å ha et tredje parti som de kristne kan hjelpe dem i prosessen, sier Accad.