Al-Qaida styrkes med pragmatisk jihadisme

– Al-Qaida var der før, under og kommer til å være der etter den Islamske stat, sier terrorekspert og professor ved Universitetet i Oslo, Brynjar Lia.

Terrorgruppen den Islamsk Stat (IS) er nå betydelig svekket.

En koalisjon bestående av USA og lokale opprørsgrupper på den ene siden, sammen med russiskstøttede syriske styrker på den andre siden, har brakt IS i knestående.

Under et overraskelsesbesøk i Syria den ellevte desember, beordret den russiske presidenten Valdimir Putin tilbaketrekkingen av russiske styrker fra landet.

Den franske presidenten Emmanuel Macron erklærte 17. desember at den internasjonale koalisjonen har seiret over terrorgruppen IS i Syria.

I skyggene av konflikten mellom verden og IS har den fryktede terrorgruppen al-Qaida økt sitt fotfeste i regionen.

Før og etter IS

– Al-Qaida har hatt et nærvær i over 30 år og har spilt en rolle både før og etter at IS hadde sin gullalder. Jihadistbevegelsen har vist en utrolig evne til å overleve, sier Brynjar Lia.

Lia mener at al-Qaida, til forskjell fra IS, i større grad har praktisert en pragmatiske holdning til å inngå allianser og lytte til lokale.

– Al-Qaida forsøker å holde seg inne med sine sympatisører og bygge langsiktige allianser. Al-Qaida er en bevegelse som kommer til å være med oss lenge, sier han.

Lia forteller at terrorgruppen har hatt et nærvær i Jemen siden 1990-tallet og fikk en oppblomstring etter den arabiske våren i 2011.

– Gruppen har også vært en maktfaktor i Nord-Afrika, selv om IS var sterke i et par byer i Libya var det al-Qaida som dominerte.

I Somalia er også den beryktede terrorgruppen al-Shabaab siden 2012 tilknyttet al-Qaida. Gruppen har også et sterkt fotfeste i Syria.

LES OGSÅ: Kulturskatter omsettes for å betale terror

Heller regional

Lia mener at ekspansjonen har gjort at al-Qaida nå har et større spekter å spille på, enn tidligere.

– Da blir regionale kamper i Jemen, Syria og andre regimer viktigere enn internasjonal terror fordi de har så mange regionale aktører, sier han.

På tross av at al-Qaida har endret fokuset har de ikke gitt opp kampen mot USA.

– Leder for al-Qaida, Ayman al-Zawahiri, har gang på gang løftet frem at man må kjempe mot USA, for uten USA kommer ikke regimene i Midtøsten til å kunne holde seg ved makten, sier Lia.

Historie

I 1988 grunnla en gruppe arabere som hadde vært aktive i Afghanistan mot den russiske okkupasjonen, 
al-Qaida.

En av dem var den rike arabiske forretningsmannen Osama Bin Laden.

I 1998 erklærte Osama bin Laden krig mot USA og utførte de neste årene en rekke terroraksjoner mot amerikanske lov.

Den 11. september fløy to fly inn i skyskraperne World Trade Center som kollapset foran en sjokkert verden.

Angrepet blir omtalt som det verste på amerikansk jord siden Pearl Harbor-angrepet under 2. verdenskrig.

LES OGSÅ: IS-flagg på nye tomter

Kjemper mot USA

Lia forteller at det var først da al-Qaida begynte å få de første regionale avdelingene, at de planla og trente for «spektakulære» aksjoner.

– Angrepet den 11. september var den tredje bølgen av slike aksjoner. Før det var det bombene mot amerikanske ambassader i Kenya og Tanzania i 1998, så angrepet i Jemen i 2000. Ideen bak aksjonene var at dette skulle være aksjoner som ydmyket USA, oppildnet til kamp, som rystet verden og skulle vise at USA var svakt.

I 2001, sier han, hadde organisasjonen bare 200–300 medlemmer, så har de ekspandert voldsomt.

– Irak var første stedet al-Qaida fikk en stor geriljagruppe, som senere hoppet av og ble til IS.

Pragmatisk jihadisme

I motsetning til al-Qaida i Irak, nå IS, var moderorganisasjonen forsiktige med å erklære en egen stat, eller Kalifat – en islamsk stat.

– Osama Bin Laden mente man skulle være forsiktige med å erklære en stat, eller emirater, ettersom det ville tiltrekke internasjonal oppmerksomhet.

Et emirat er et fyrstedømme, eller en provins i et kalifat.

– Men når IS utropte et kalifat følte al-Qaida at de burde møte det med å etablere sine emirater. Al-Qaida i Syria, al-Nusra fronten (Nå Tahrir Al-Sham), var tydelig på dette i sin retorikk, sier han.

I 2016 ble det spekulert av flere medier om at al-Nusra ville opprette et emirat i Nord-Syria. Al-Qaida har likevel vært tilbakeholdne med å opprette selvstyrte territorium.

– Hvis en utroper et emirat, krever du at de andre gruppene skal underlegge seg din autoritet. Det har vært en av grunnene til at al-Qaida ikke ville ta denne posisjonen, sier han.

LES OGSÅ: IS jakter sorg og splid

Vellykket posisjon

Lie tror at al-Qaidas tilbakeholdne posisjon på sikt kommer til å vise seg som den mest vellykkede.

– Jeg tror jihadistene erkjenner at IS var befengt av keiserlig overmot og at al-Qaida sin strategi om å bygge allianser og revolusjon nedenfra er den mest effektive, sier han.

Forskeren utelukker likevel ikke at forholdene endres og al-Qaida går over til å bli en renere politisk bevegelse som i mindre grad prioriterer internasjonal terror.

– IS var jo et eksempel på en gruppe som var enda mer radikal enn al-Qaida. En skulle ikke tro det gikk an, men det gjorde det, sier han.