I 2016 vurderte Warren å ta opp kampen mot den to år eldre Hillary Clinton for å bli det demokratiske partiets første kvinnelige presidentkandidat. Hun slo det fra seg, men kan ha angret da venstresidens Bernie Sanders overraskende var på nippet til å danke ut den lagt mer moderate, men erfarne tidligere førstedamen og utenriksministeren.

Denne uken kom kunngjøringen om at Warren i 2020 vil prøve seg på det Clinton ikke klarte: Å bli landets første kvinnelige president. I så fall blir det etter alt å dømme mot sittende president Donald Trump, som hun har kalt en «tynnhudet rasistisk bølle» som «ønsker å bli en tyrann».

Omstridt indiansk herkomst

Trump tok nyttårsmeldingen om Warrens kandidatur med tilsynelatende godt humør: «Jeg ønsker henne lykke til, og vil elske å stille opp mot henne». Men han passet samtidig på å rippe opp i en kontroversiell sak for kvinnen han syrlig har kalt «Pocahontas» på grunn av hennes angivelige røtter i urbefolkningen, som 1/32-dels cherokee:

– Hun gjorde det ytterst dårlig da hun prøvde å bevise at hun er av indiansk herkomst, hånet Trump, med henvisning til en omstridt DNA-analyse Warren har lagt fram.

Mens den sterkt høyrerorienterte Trump er en pådriver for å bygge ned skatter og reguleringer som begrenser kapital- og næringsinteressene, er Warren en av Kongressens mest radikale politikere, med en særlig brodd mot grådighetskulturen innen bank og finans.

LES OGSÅ: USA og Israel forlater FN-organ

Sosialdemokrat fra trange kår

I et norsk politisk landskap ville Warren trolig befunnet seg godt inne i Arbeiderpartiet.

Hun er oppvokst med tre eldre brødre i en metodistfamilie i relativt trange kår, og er i likhet med Bernie Sanders en rødglødende forkjemper for bedre minstelønn og sterkere rettigheter til vanlige arbeidstakere. Hennes stadige angrep på Wall Street og uhemmet kapitalisme har gjort 69-åringen populær på den liberale grasrota, og på målinger blant demokratenes velgere har tre av fem et positivt syn på Warren.

Dermed er hun ikke langt unna Sanders (77) i popularitet, og hun har den fordel at hun er noen år yngre enn både ham og den sannsynlige storfavoritten dersom han stiller; den likandes Joe Biden (76), Barack Obamas tidligere visepresident.

LES MER: Krever Gud på skoleveggen

For rød for amerikanerne?

På målinger blant alle amerikanere sliter Warren mer, og oppfattes generelt som en splittende politiker som er for radikal til å favne den brede middelklassen.

Hun har imidlertid et modig politisk program for omfordeling og like muligheter for alle, som ikke minst vekker gjenklang blant yngre velgere. Samtidig er også den nyvalgte Kongressen mer sammensatt enn før med flere kvinner, flere radikale og flere ikke-hvite representanter, som kan tyde på en viss bevegelse i progressiv retning i amerikansk politikk.

LES MER: Muslimske kvinner til Kongressen

– Korrupsjon forgifter demokratiet vårt. Politikerne ser andre veien mens store forsikringsselskaper nekter pasienter dekning som kan redde livene deres, samtidig som storbanker flår forbrukerne og store oljeselskaper ødelegger planeten, sier en krass Warren i presentasjonsvideoen hun la fram denne uken.

Bekjemper ujevn fordeling

Mens Trump kan skryte av stadig synkende ledighet og økonomiske piler som peker oppover, gir både børsnedgang og økte forskjeller ammunisjon til Warren og andre som kritiserer en utvikling der mesteparten av veksten tilfaller et privilegert mindretall på toppen av samfunnet.

Såkalt medianinntekt i USA har bare vokst med beskjedne 0,1 prosent i snitt de siste 40 årene, og en typisk amerikansk familie har i dag mindre å rutte med enn for 20 år siden. Samtidig opplever USA en oppsiktsvekkende nedgang i forventet levealder.

– Middelklassen i USA er under angrep. Hvordan endte vi opp slik? Milliardærer og store selskaper bestemte seg for at de ønsket en større del av kaken. Og de fikk politikere over på sin side som gav dem det, sier hun i sin presentasjonsvideo.

LES OGSÅ: Sokneprest for folkevalgte

Kritisk til milliardærstøtte

Det er ventet at kanskje 20 demokrater melder seg på kappløpet om å bli partiets presidentkandidat mot Trump, milliardæren som allerede sist sommer varslet at han stiller til gjenvalg. Blant dem er flere politikere med enorme formuer, som tidligere New York-borgermester Michael Bloomberg og investoren Tom Steyer.

Warren akter å underminere kandidaturene til politikere som søker støtte fra sterke kapitalinteresser. I et intervju denne uken sier Warren at hun mener tiden nå er inne for alle demokrater som vil kaste seg inn i kappløpet mot Det hvite hus, til å si at de vil hente finansiering fra vanlige folk på grasrota:

– Nei til milliardærene, dersom de blir finansiert av egne midler eller dersom de finansierer PACs (politiske aksjonskomiteer). Vi er det demokratiske partiet, folkets parti. Det er ikke bare slik vi vinner valg, det er slik vi bygger bevegelser som skaper virkelig forandring, sa Warren på et talkshow på MSNBC.

Hun har tidligere lagt fram forslag om lovgivning for «ansvarlig kapitalisme», med krav om 40 prosent ansatterepresentasjon i styrene, og pålegg om at 75 prosent av aksjonærene og direktørene må stemme for dersom et selskap skal bevilge penger til politiske kampanjer.