Ikke lenge etter den tragiske skolemassakren i Parkland, Florida i februar, krevde den demokratiske politikeren Kimberly Daniels at noe måtte skje. Hennes forslag var skilt med USAs og Floridas motto «In God we trust» godt synlig på alle offentlige skolebygninger i delstaten.
Forslaget ble vedtatt, og det gjør Florida til den syvende delstaten som i år har sagt ja til lover som enten tillater eller pålegger skoler og offentlige bygninger å ha skilt med «In God we trust». I 2017 ble en lignende lov vedtatt i Arkansas, Bill Clintons hjemstat. I Arizona får skoler nå lov til å ha skilt med statens motto «God enriches» (Gud beriker).
Kimberly Daniels sa riktignok også at «vi har noen våpen-problemer vi må ta opp. Men den virkelige saken som må adresseres, er «issues of the heart».
LES MER: Takker Gud for Trump
Skille
Alle er ikke enige i det. I USA er det stor uenighet om hvilken rolle religion skal ha i det offentlige rommet. Noen hevder at å anerkjenne Gud er helt sentralt for landets identitet. Andre påpeker på at nasjonens grunnleggere flyktet fra religiøs forfølgelse i Europa, og kjempet nettopp for å unngå sammenblanding av stat og religion.
– Helt fra vårt nasjons begynnelse har det vært krangel om hva slags land vi er. Når vi igjen opplever at vi er i omveltning, dukker dette opp igjen, mener Charles C. Haynes, direktør for Religious Freedom Center i Washington.
Det samme skjedde etter borgerkrigen, sier han, da enkelte presset på for å endre grunnloven til å inkludere referanser til Gud. Under den kalde krigen klarte evangelikale kristne å få «under Gud» inn i den amerikanske troskapseden. I 1955 gjennomførte president Dwight D. Eisenhower at frasen skulle stå på all amerikansk valuta, og året etter det offisielle mottoet til USA.
LES KOMMENTAR: Send potetene, glem politikken
Eksistensiell
Charles C. Haynes spør om USA er der igjen nå, i en tid med økende polarisering mellom amerikanere som står langt fra hverandre i verdispørsmål.
– Trump utnytter denne eksistensielle angsten, med sin antimuslim-retorikk. Det kan ha fått noen til å kjempe for hva de mener er landets religiøse røtter, mener han.
Professoren David Mislin sier at «In God We Trust» ikke er et motto som beskriver universelle eller historiske verdier i USA.
– Det er heller et bilde på et bestemt politisk, økonomisk og religiøst perspektiv, som Donald Trump og det republikanske partiet har omfavnet, sier han.
I skolene
Diskusjonen om religionens plass i samfunnet, har i stor grad pågått i skolene. I 1962 slo høyesterett ned på bønn i skolen, og nektet en skole i Pennsylvania å la elevene be Fadervår og lese i Bibelen før skolestart. Det har også vært bønn i skolen, om religiøse organisasjoner kan leie skolebygninger, og så videre.
Så når Florida-politikeren Kimberly Daniels, som også er pastor, sier at «Gud er lys, og våre skoler trenger lyset som aldri før», mener andre at «In God we trust»-skilt ekskluderer og fremmedgjør studenter som ikke tror på Gud.
– Disse lovene handler ikke om patriotisme, men om de troende blir innsidere, mens de ikke troende blir outsidere. Det er ikke noe patriotisk i å underminere landets sekulære konstitusjon, uttalte den uavhengige stiftelsen «The Freedom From Religion Foundation».
Greg Pittman er lærer på Marjory Stonemann Douglas High School i Florida, der 17 mennesker ble drept 14. februar. Han er selv religiøs, men ser ikke noen grunn til å få religion tilbake i skolene etter tragedien.
– Jeg kan ikke se at å henge opp mottoet «In God we trust» vil beskytte oss fra noen som vil skyte elever og lærere, sier han.
Kilder: Washington Post, The Conversation, Huffington Post