'Det handler ikke om å være liberal. Det handler om å være et menneske'

– Vi har en president som sier ting som for meg høres ut som et kodespråk som oppfordrer folk til å gjøre hverandre vondt. Det synes jeg ikke noen som har makt bør gjøre, sier Michele Morgan.

Hun er sokneprest i den episkopale kirken St. Marks, som ligger like bak kongressbygningen i Washington D. C. Hit kommer mange av de som på forskjellig vis er med på å styre landet. Men hun må innrømme at ingen i valgte posisjoner går jevnlig i kirken hennes – for de må «skynde seg hjem til valgkretsen sin så snart det blir torsdag kveld».

Hva USA er

For den frittalende sognepresten har årets politiske valg mest av alt handlet om å gi en pekepinn til resten av verden om hva slags land USA nå vil være.

– Verden ser til oss, og lurer på hva vi verdsetter. På samme måte som vi ser til andre land, og spør oss hva valgene deres sir om hva de verdsetter. Det handler om å se på hva som har skjedd med landet vårt og besvare et enkelt spørsmål: Er det dette vi er?

LES MER: Han stemmer i sinne mot Trump

Evangeliets agenda

Den episkopale kirken St. Marks stod ferdig i 1894. I dag regnes kirken, ifølge de som jobber der, som en liberal menighet i et liberalt sogn og liberalt valgdistrikt.

– Det er noen som anklager meg for å forkynne for det demokratiske partiet. Det er selvfølgelig feil. Jeg forkynner Jesu ord for vår tid. Men når Bibelen forkynner at vi skal ta vare på vår neste, er det vanskelig å tale for at vi skal stenge grensene. Det handler ikke om å være demokrat, men om å være en kristen, sier Morgan.

– Men har de ikke et poeng, de som problematiserer en slik holdning med å vise til at politikere må ta et mer helhetlig ansvar enn en prest må ta?

– Jeg mener at man skal preke med Bibelen i den ene hånda og en avis i den andre. Jeg kan ikke skille dem fra hverandre.

LES MER: Rekordår for kvinnelige kandidater

Tatt fra foreldrene

Det er særlig én av Trump-administrasjonens handlinger som har provosert Michele Morgan, kanskje på grunn hennes egen families tragiske historie: Det er at flyktningbarn tidligere i år ble tatt fra foreldrene sine og fengslet i det de forsøkte å ta seg inn i landet. Michele Morgan tilhører nemlig den nordamerikanske indianerstammen Haida, og vokste selv opp med en mor som ble tatt fra foreldrene sine da hun var fem år. Moren ble satt i internatskole, som del av et Morgan kaller en kulturell utryddelse.

– Å ta barn fra familien sin er forferdelig. Man må ikke tilhøre et bestemt politisk parti for å skjønne det. Det holder å være et menneske, sier Morgan.

– Hva tror du må til for at dette landet skal bli mindre polarisert?

– Jeg tror vi må snakke med folk vi er uenige med. Og lytte enda mer.

LES MER: Trur på Gud, Trump – og kol

– På radioen var det noen sa det som må til er en krise, sier Nora Howell, som er sjef for menighetskontoret. Hun har tatt en pause fra arbeidet med å finne penger til å restaurere kirkens nordlige vegg.

– Jeg håper det ikke er sant, og at kongressen kan finne tilbake til rollen sin som lovgivende forsamling. Men de krever kompromissvilje. Hvis demokratiet skal vedvare, er det veien videre. Det må vi noen ganger minne oss selv om.

Reclaiming Jesus

Også Scott Lipscomb er prest i menigheten. To ganger i uken leder har studiesirkler som tar sikte på å undersøke hvordan Jesu lære kan ha relevans politiske og etisk spørsmål i dag. Kursene er en del av Reclaiming Jesus-bevegelsen, som oppstod tidligere i år, og som utfordrer den amerikanske høyresidens bruk av Jesus og kristendom som en begrunnelse for en konservativ politikk.

– Nå tenker mange at kristne er konservative. Slik var et ikke alltid. Nå er det opp til oss å fremme et annet syn. Og det bør ikke være så vanskelig, for det er mye i Bibelen som støtter oss, sier Lipscomb.