Kan kaste regionen ut i forverret kaos

Torsdag prøvde den amerikanske presidenten å tone ned faren for et snarlig, vestlig militærangrep i Syria. Nok en gang brukte Trump meldingstjenesten Twitter til å signalisere sin politikk:

«Har aldri sagt når et angrep på Syria vil finne sted. Kan skje veldig snart, eller ikke så snart i det hele tatt!» skrev Trump etter at han dagen før – også på Twitter – eksplisitt advarte Russland og truet med rakettangrep mot Syria.

Trump med kuvending

Trump fortsetter dermed sin uforutsigbare linje i Syria Det er bare et par uker siden han signaliserte at alle de 2.000 gjenværende amerikanske soldatene skal hjem fra det krigsherjede landet i løpet av kort tid, selv om USAs militære topper sier at oppdraget ennå ikke er fullført.

– Vi kommer til å trekke oss ut av Syria veldig snart. La de andre ta seg av det nå, sa Trump i en tale i Ohio.

Så kom de grusomme bildene av opp mot hundre dødsofre for angivelig bruk av kjemiske stridsmidler i Damaskus-forstaden Douma 7. april. USA og Frankrike gjorde det raskt klart at de vurderer rakettangrep på Syria som svar på det antatte giftangrepet. Torsdag hevdet president Emmanuel Macron at Frankrike har bevis for at «kjemiske våpen ble brukt, i det minste klor, og at de ble brukt av Bashar al-Assads regime».

LES OGSÅ: Egeland: 2018 første store år for Syria-returer

Genuint engasjert

– Jeg tror Trump er genuint opptatt av å presse fram en varig endring av bruken av kjemiske krigsmidler både i Syria og ellers. Her er USA på linje med de aller fleste land, som vil bekjempe tendensen til å skyve på grensene mot å bruke kjemiske våpen, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Nupi.

Han påpeker at bruken av kjemiske stridsmidler nærmest er blitt normalisert under borgerkrigen i Syria, og at Trumps advarsler slik sett bare er en manifestering av den såkalte «røde linjen» som forgjengeren Barack Obama sommeren 2012 trakk opp mot Assad-regimets bruk av slike våpen.

Trump svarte allerede i april i fjor med et målrettet amerikansk angrep med krysserraketter mot en syrisk flybase, etter at minst 86 mennesker ifølge eksilgruppen SOHR ble drept i et flyangrep med bruk av gass mot småbyen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen.

Angrep endret lite

Kjetil Selvik sier at fjorårets amerikanske angrep ikke endret så veldig mye. Allerede etter et døgn kunne syriske fly igjen bruke flystripen, ifølge SOHR.

– Trumps tøffe utspill i denne omgang tolker jeg primært som et forsøk på å presse Russland til å sette ned foten og gjøre noe med Assad-regimets bruk av kjemiske våpen. USA har enten håpet å få med seg Russland på noe håndfast i FNs sikkerhetsråd, eller at russerne legger så hardt press på det syriske regimet at de slutter å bruke slike våpen, sier Selvik.

Da FNs sikkerhetsråd tidligere i uken diskuterte resolusjonsutkast fra henholdsvis USA og Russland, stemte de to landene ned hverandres forslag.

Truskler virket ikke

– Trumps trusler ser ikke ut til å føre fram?

– Nei, ingen ting tyder på det, og det er alarmerende. Tvert imot virker det som Russland har konkludert med at Trump driver spill for galleriet og prøver å framstå som skremmende for å få et overtak på Russland i Syria, men at USA ikke har vilje til å sette i gang en større militæraksjon, sier Selvik.

Nupi-forskeren påpeker at Trump dermed står overfor vanskelige og potensielt svært farlige dilemmaer:

• Hvis USA og Trump ikke reagerer militært etter å ha kommet med så tøff retorikk, kan presidenten få et alvorlig troverdighetsproblem ved lignende avskrekking i framtiden.

• Hvis USA angriper militært etter at Russland har truet med gjengjeldelse mot amerikanske styrker, kan konflikten eskalere og komme ut av kontroll.

• Hvis Trump unnlater å svare militært, vil han bli satt i bås med forgjengeren og «erkefienden» Barack Obama, som ble sterkt kritisert da han unnlot å svare militært etter at Assad-regimet krysset hans «røde linje» og brukte kjemiske stridsmidler.

LES OGSÅ: Minner fra Syrias tapte kultur

Assad advarer mot kaos

Syrias president Bashar al-Assad advarte torsdag om at trusselen om vestlig militærangrep kan kaste Midtøsten ut i ytterligere kaos:

– Disse stemmene, og enhver mulig handling, vil bare bidra til ytterligere destabilisering i regionen, sa Assad.

Nupi-forsker Kjetil Selvik peker på flere mulige scenarioer dersom det skulle bli et USA-ledet vestlig angrep som systematisk svekker Assad-regimets militære kapasitet ved å slå ut flyvåpenet eller lignende:

• I beste fall kan det jevne ut styrkeforholdet på bakken og tvinge en svekket og mer føyelig Assad tilbake til forhandlingsbordet.

• Minst like sannsynlig vil en slik inngrepen snarere bidra til å forlenge borgerkrigen og destabilisere ytterlige områder, med potensielt store menneskelige kostnader i en allerede svært krigsherjet befolkning.

• I verste fall kan det utvikle seg til en regional storkrig.

– Å tenke seg at det kan eskalere til en global storkrig mellom USA og Russland er egentlig det glade vanvidd. Ingen har interesse av det. Derimot kan man risikere en utvikling der regionale makter som Tyrkia, Iran og Israel dras enda sterkere inn i en allerede svært konfliktfylt region, sier Kjetil Selvik.