Nyheter

Isolerte urfolk i Brasil ber staten beskytte dem fra misjonærer i koronapandemien

Isolerte urfolk i Brasil ber staten beskytte dem fra misjonærer i koronapandemien. Men Bolsonaros urfolkpolitikk betrygger få.

Under koronapandemien har det vært totalt forbudt å oppsøke urfolkterritorier i Brasil, men en ny lov tillater igjen misjonærer å oppholde seg der. Urfolk i Amazonas og urfolksaktivister frykter at misjonærer vil misbruke den nye tillatelsen til også å ta kontakt med tidligere ukontaktede urfolkssamfunn.

Urfolkorganisasjonen Survival International frykter særlig den omstridte misjonsorganisasjonen New Tribes Mission Brazil (NTM Brazil), som nylig fikk et helikopter for å finne isolerte urfolk i Amazonas. Ikke bare vil en slik kontakt være ulovlig, det kan også gjøre en allerede utsatt urbefolkning, enda mer svekket. For urfolk i Brasil, som tradisjon-
elt har slitt mest i møte med luftveissykdommer, er frykten at spredningen av Guds ord også vil føre til spredningen av koronaviruset.

– Misjonsvirksomhet mot urfolk i Amazons er av den verste sorten. De risikerer å ta med smittsomme sykdommer til samfunn som ikke har immunitet mot dette, sier Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet.

In this May 11, 2020 photo, graves for people who have died in the past month fill a new section of the Nossa Senhora Aparecida cemetery, amid the new coronavirus pandemic, in Manaus, Brazil. Indigenous tribes dwelling up the Solimoes and Negro rivers that merge in Manaus to form the Amazon River tried for weeks to seal their reserves off from the virus, pleading for donations while awaiting government delivery of food assistance so they could remain isolated. It didn't come for many, indigenous advocates said. (AP Photo/Felipe Dana)

I dette bildet fra 11. mai 2020 i Manaus i Brasil, ser man graver mennesker som har dødd under koronapandemien i løpet av den siste måneden. Urfolksstammer som bor langs med elvene Solimões og Rio Negro, som sammenløper i Amazonaselva i Manaus, forsøkte i flere uker å isolere sine reservater fra viruset. De ba om donasjoner mens de ventet på matleveringer fra myndighetene så de kunne forbli isolerte. Hjelpen kom ikke til mange, sier flere talspersoner for urfolkene. Foto: NTB scanpix

Korona

Brasil er svært hardt rammet av koronapandemien, og urfolk er de som er mest utsatt. I storbyene i Brasil dør urfolk fem ganger så ofte som den øvrige befolkningen. Ifølge urfolksorganisasjonen APIB, som samler helsedepartementets tall og informasjon fra lokale urfolksledere, har 22.325 personer fra Brasils urfolksgrupper blitt registrert smittet av covid-19, 633 har mistet livet. Alvoret i situasjonen ble bekreftet på ny på onsdag da en av Brasils ledende urfolksledere, Aritana Yawalapiti, døde av etter å ha blitt smittet med koronaviruset.

Der helseeksperter oppfordrer til isolasjon og ikke-kontakt for å bekjempe koronaviruset, ser enkelte evangeliske kristne viruset som en grunn til å ta kontakt med isolerte urfolk for å kunne gi bistand. Nylig fikk den evangelisk kristne lobbyen i Brasil kongressen med på en ny koronalov som tillater evangeliske misjonærer å oppholde seg på reservatene til urfolkgrupper, ifølge The Economist.

Problemet med dette er at noen av territoriene huser både urfolk som har regelmessig kontakt med omverdenen og urfolk som er helt isolerte.

«Frykten er at misjonærene som har fått tillatelse til å oppholde seg på disse landområdene, vil forsøke å ta kontakt med den sistnevnte gruppen, skriver The Economist-journalist Sarah Esther Mastlin til Vårt Land.

Dette bildet fra 2010 viser en ukjent urfolkgruppe i Amazonas. Nå som misjonsorganisasjonen New Tribes Mission Brazil (NTM) har anskaffet et helikopter og tillatelse fra kongressen om å oppholde seg på urfolk-territorier, frykter urfolksaktivister at misjonærene vil forsøke å nå slike ukontaktede og isolerte grupper, som har dårlige forutsetninger for å overleve hvis noen skulle ha tatt med koronapandemien til dem.

Dette bildet fra 2010 viser en ukjent urfolkgruppe i Amazonas. Nå som misjonsorganisasjonen New Tribes Mission Brazil (NTM) har anskaffet et helikopter og tillatelse fra kongressen om å oppholde seg på urfolk-territorier, frykter urfolksaktivister at misjonærene vil forsøke å nå slike ukontaktede og isolerte grupper, som har dårlige forutsetninger for å overleve hvis noen skulle ha tatt med koronapandemien til dem. Foto: G. Miranda/FUNAI

Ikke-kontakt

De evangeliske, kristne misjonærene i NTM Brasil er én av gruppene som nå kan oppholde seg på urfolkterritorier lovlig. Samfunnsgeograf og regnskogsaktivist Torkjell Leira er kritisk.

– Misjonering er ikke bare å fortelle, man kommer gjerne med verktøy, tøy og vann. Det å skille misjoneringen fra det mer bistandsaktige er vanskelig for alle, men i NTM gjør man ikke et forsøk engang. Det handler om å omvende så mange som mulig, så fort som mulig, sier Leira, som mener den nye loven kan utgjøre et policybrudd:

– Tidligere regjeringer i Brasil har forbudt misjonering blant urfolk. Det at man får en halvveis statlig velsignelse for å gjøre noe sånt, er virkelig en helomdreining i Brasil, sier Leira.

Siden 1980-tallet har brasilianske regjeringer praktisert ikke-kontakt med de ulike urfolksgruppene i Amazonas. Dette ble innført etter at brasilianerne så hvordan kontakt med isolerte urfolksgrupper ødela landsbyer med spredningen av sykdommer som meslinger og influensa, og hvordan det ofte førte til at urfolk ble utnyttet som arbeidskraft.

Misjonærene

NTM Brasils historie og forbindelse til samarbeidspartnerne i den omstridte misjonsorganisasjonen Ethnos 360 (tidligere NTM), gjør at mange urfolkaktivister ikke stoler på dem. Det er med innsamlingshjelp fra Ethnos 360 at NTM Brasil nylig fikk nok penger til å kjøpe helikopteret.

Da Ethnos 360 ble grunnlagt som NTM i 1942 var visjonen deres «Med urokkelig besluttsomhet risikerer vi våre liv og gambler alt for Kristus til vi når den siste stammen uavhengig av hvor den stammen måtte være», en visjon de står ved i dag til tross for navnebyttet.

Tidligere elever på NTMs misjonsskoler har anklaget ansatte for å ha utført seksuelle overgrep mot dem, og organisasjonen har blitt kritisert for grusomme misjoneringsmetoder, for å ha spredt sykdommer og organisert menneskejakt på ukontaktede mennesker.

Eggen, mener NTM bedriver «den verste form for misjonering»:

– Deres misjonering er brutal fordi deres målrettethet og bruk av virkemidler skjer mye uten respekt. Det mest kritiske er at vi risikerer at kulturer og samfunn bryter sammen, noe vi har sett før, advarer Eggen, som har foreldre som begge var misjonærer.

Benekter

NTM Brasil sier de ikke har planer om å bruke helikopteret til å kontakte isolerte urfolk. Men ifølge nyhetsportalen Mongabay finnes det en Youtube-video som forteller det motsatte. I videoen, som nå skal være avpublisert, forklarer piloten Jeremiah Diedrich at NTM ønsker et helikopter for å kunne nå en del av regnskogen som han omtaler som «det vanskeligste stedet å nå i hele i Sør-Amerika.

Pressekontakten i NTM Brasil, Eliana Camejo, sier at påstandene om at de forsøker å nå isolerte etniske grupper ikke har rot i virkeligheten. Hun mener at anklagene kommer fra ikke-statlige organisasjoner og «ideologiske journalister» som er imot NTMs arbeid blant urfolk.

– NTM Brazil har ikke strategier, tilstedeværelse, eller handlinger som er rettet mot etniske grupper som FUNAI (Det statlige byrået for urfolk) har definert som isolerte, sier Camejo.

Selv om Camejo benekter påstanden, er det ikke lenge siden organisasjonens leder Edward Luz uttalte til The Economist, at NTMs kontakt med urfolk vil forbedre urfolkenes helse og erstatte deres bekymringer med selvtillit.

Camejo bekrefter imidlertid at organisasjonen har gått til innkjøp av et helikopter, men at organisasjonen operer innenfor et strengt regelverk og møter kravene satt av de nasjonale myndighetene og ansvarlige luftfartsorganisasjoner.

Presidenten

To av de største truslene mot isolerte urbefolkninger i Amazonas er misjonærer og landbruk. Brasils president Jair Bolsonaro er en støttespiller til dem begge. Han er dessuten evangelisk kristen, det samme som NTMs misjonærer.

Like etter at Bolsonaro ble innsatt som president, flyttet han organet som er ansvarlig for kontakt med urfolk fra justisdepartementet til landbruksdepartementet. I år utnevnte han den tidligere evangeliske misjonæren Ricardo Lopes Dias til leder for byrået for FUNAI.

Lopes Dias har en fortid i NTM, og utnevnelsen har blitt beskrevet som å «sette en rev til å styre over hønsehuset» av urfolksaktivisten Beto Marubo.

Leiramener Bolsonaro bevisst nedprioriterer urfolks rettigheter.

– Først gjør han urfolksorganet underordnet de store landbruksinteressene. Så gir han det overordnete ansvaret for urfolket til en med bakgrunn i NTM, en gruppe som har vært forhatt av urfolk-kjennere. Det blir sett på som en hån mot urfolks rettigheter, forklarer Leira.

Helsehjelp

I juli la Bolsonaro ned et veto mot deler av en lov som forpliktet regjeringen å gi rent drikkevann, desinfeksjon og sykehussengeplasser til urfolkssamfunn under koronapandemien, melder Al Jazeera.

Forpliktelsene hadde blitt godkjent både i underhuset og i senatet, men presidenten sa nei fordi han mente det var i strid med grunnloven og med hva som er i «folkets beste interesse».

– Ønsker Bolsonaro at urfolk skal dø, Leira?

– Han har flere ganger uttalt seg på måter som indikerer at han ønsker å bli kvitt urfolksamfunn. Han har aldri sagt noe om folkemord, men han ønsker at urfolksamfunn skal bevege seg mer i retning av et moderne samfunn. Han mener at dagens urfolk står i veien for hans ambisjon å ødelegge skogen for industriformål.

---

Urfolk i Brasil

  • Det anslås at det lever minst 70 urfolksgrupper i Amazonas i dag som lever uten kontakt med omverden. De aller fleste av disse bor i grenseområdene mellom Brasil og Peru, hvor det sannsynligvis finnes ukjente stammer som vi ikke enda vet om.
  • I Brasil finnes det hundrevis av urfolksterritorier og gruppene som lever der har forskjellige grader av interaksjon med det moderne samfunn. Noen er i regelmessig kontakt med andre byer, andre bor i landsbyer og har mindre kontakt med omverdenen.
  • Gruppene som er isolerte eller ukontaktede er det ulovlig å ta kontakt med.
  • Urfolk er mer sårbare mot Covid-19 fordi de lever i fjerntliggende områder med liten tilgang til helsehjelp. De har også et annet immunforsvar.
  • Når isolerte urfolksgrupper har kommet i kontakt med omverdenen har det ofte ført til at sykdommer ukjente for urfolk har tatt livet av dem.
  • Over 2,8 millioner brasilianere har fått påvist koronasmitte, og nærmere 100.000 er døde.
  • Kilder: Regnskogsfondet, Al Jazeera, The Economist, Ethnos 360.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter