De aller rikeste tok halve veksten

Ifølge den humanitære organisasjonen Oxfam har den rikeste prosenten av verdens befolkning lagt beslag på halvparten av den økonomiske veksten som er skapt siden årtusenskiftet.

Samtidig ble den fattigste halvparten avspist med 1 prosent av veksten. Verdens ti rikeste mennesker er nå god for mer enn dobbelt så mye som BNP i Afrikas mest folkerike land Nigeria, som har nesten 200 millioner innbyggere.

LES: Frykter ulikhet og demokratikrise

Taper fattigdomskamp

Oxfams indeks for ulikhet (CRI-indeksen) rangerer hvilke land som gjør det best og dårligst i kampen for å redusere forskjeller.

– Å mislykkes med å løse denne voksende krisen undergraver den sosiale og økonomiske framgangen og kampen mot fattigdom, advarer rapporten.

En dramatisk effekt vil være at FN-målet om å avskaffe global fattigdom innen 2030 ryker. Hvis ikke verdens land setter inn tiltak for å snu dagens trend med økende ulikheter, vil fortsatt opp mot en halv milliard mennesker leve i ekstrem fattigdom i 2030, ifølge Verdensbanken.

Norden best

Danmark, Tyskland og Finland topper Oxfams indeks over hvilke land som gjør det best i kampen mot store forskjeller. Norge (5), Sverige (7) og Island (9) sikrer nordisk dominans blant de ti beste.

Årsaken er sammensatt, men den skandinaviske samfunnsutviklingen har store deler av det siste hundreåret vært preget av sosialdemokratisk likhetstankegang koblet med en protestantisk arbeidsmoral, med godt utbygde universelle rettigheter i tungt skattefinansierte velferdssamfunn.

Nederst finner vi Nigeria, Usbekistan og Haiti. Gjennomgående gjør rike land det mye bedre enn fattige. De har større nasjonal rikdom og økt mulighet til å hente inn skatteinntekter som kan brukes til offentlige tjenester som virker utjevnende, samt bedre evne til å innføre minstelønner og støtte arbeidstakeres rettigheter.

Mange USA-milliardærer

Bakteppet for indeksen er bekymring over at mange land, både fattige og rike, har utviklet et økende gap mellom de rikeste i samfunnet og alle andre de siste 30 årene.

Bildet av den amerikanske førstedamen Melania Trumps besøk i Kenya under en rundtur i flere afrikanske land nylig, kan illustrere det enorme gapet mellom fattige og rike:

Til tross for at USA bare teller fire prosent av verdens befolkning, er 25 prosent av verdens dollarmilliardærer amerikanere. President Donald Trump er en av 680 dollarmilliardærer i USA, flere enn det er i Kina, Tyskland og India til sammen.

LES MER: Demokratiet under angrep

Danmark går feil vei

Danmark gjør det særlig bra på likhetsindeksen på grunn av sin progressive skattlegging, altså at skatteprosenten stiger markant jo høyere inntekten er.

Danskene får også ros for sin arbeidsmarkedspolitikk og gode kår for kvinner i arbeidslivet, men utviklingen står i fare:

– Danmark har relativt lav ulikhet på grunn av politikk de har ført tidligere, men som de i økende grad har gått bort fra, og som nå fører til en økende ulikhet, heter det i rapporten.

LES MER: Avviser Rødt-trusselen

Kappløp mot bunnen?

Norge ligger på en pen femteplass, men er med på en «bekymringsliste» over land som har kuttet selskapsskatten markert de siste årene.

Oxfam mener dette «kappløpet mot bunnen» for å tilby selskapene de mest attraktive skattevilkårene, undergraver muligheten til å fordele veksten og minske ulikheter via skattefinansierte velferdsytelser som god utdanning og helse til alle.

I USA har Trump-administrasjonen i år senket selskapsskatten fra 35 til 21 prosent, som ifølge økonomer vil bety at de rike drar enda mer fra resten. I Ungarn har den populistiske Orban-regjeringen kuttet selskapsskatten fra 19 til 9 prosent.

LES MER: Mørke skyer over Brasil

Ikke maktesløse

Development Finance International (DFI) og Oxfam understreker at myndigheter ikke står maktesløse i kampen mot økte forskjeller:

• I Sør-Korea har forskjellene økt kraftig, der de 10 prosent rikeste nå legger beslag på 45 prosent av inntektskaken. Landets ferske president Moon Jae-in har imidlertid tatt grep: Minstelønnen økes med 16 prosent, selskapsskatten og inntektsskaten for de rikeste skjerpes, og det er innført barnetrygd.

• Fattige Etiopia har økt satsingen på utdanning ytterligere, og har nå verden sjette høyeste andel av BNP til utdanning.

• Indonesia har økt minimumslønn og helsesatsing.

Tre tiltak som virker

Oxfam peker på tre effektive tiltak for å begrense ulikhet. En studie av 13 utviklingsland som har klart å redusere forskjellene, viser at nesten 70 prosent av effekten kan tilskrives bedre offentlige tjenester som utdanning, helse og sosiale tjenester.

Det andre tiltaket er progressiv beskatning, altså at de rikeste selskapene og personene får en høyere skatteprosent. Det gjør det mulig å omfordele ressurser og sikre bedre finansiering av velferdsytelsene, som OECD og Pengefondet (IMF) fastslår er en nøkkel til å redusere ulikhet.

Det tredje tiltaket er høyere lønnsnivå for vanlige arbeidere og styrking av arbeidstakernes rettigheter, spesielt kvinner. Rapporter fra IMF og andre viser at den pågående nedgangen i fagorganisering kan knyttes til økt ulikhet, fordi ansatte mister forhandlingsmakt og eierne tar mer av overskuddet.