Vil gjøre India hinduistisk

Millioner av kinogjengere verden over lot seg røre av filmen Slumdog Millionaire i 2009. Filmen om den lille, indiske gutten som blir foreldreløs etter at slummen han vokser opp i blir stormet av rasende demonstranter, fikk åtte Oscar-statuetter. Det færre merket seg, var at opptøyene skjedde i virkeligheten – 900 mennesker ble drept i antimuslimske opptøyer i Mumbai i 1992.

Opptøyene var en del av en voldsbølge som rammet hele India, der både muslimer og hinduer gikk til angrep på hverandre. Bølgen ble utløst da hindunasjonalistorganisasjonen RSS sto bak rivingen av den nesten 500 år gamle Babri Masjid-moskeen i Ayodhya i Nord-India. På moskeens grunn ønsket de å bygge et hindutempel. En rekke indiske kilder, inkludert en tidligere etterretningsdirektør, hevder at rivingen var forhåndsplanlagt for å skape uro i landet.

– Ofte er slike opptøyer motivert av lokale saker. Men hindunasjonalisme blir ofte en rettferdiggjørende faktor, og ulike nasjonalistiske aktører har vist seg å ha planlagt opptøyer på forhånd, selv om de i utgangspunktet virket spontane, forteller Eviane Leidig, som jobber ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo.

LES MER: Slik blir religionene voldelige

Myndighetene samtykker

Blant opptøyene som er blitt anklaget for å ha vært forhåndsplanlagt, var volden i delstaten Gujarat i 2002. Den gangen ble nesten 1.000 mennesker drept, de fleste muslimer, og en rekke forskere regner opptøyene som en pogrom – et veloverveid angrep mot en bestemt etnisk eller religiøs gruppe, med stille eller åpent samtykke fra myndighetene.

Daværende delstatsminister Narendra Modi fikk innreiseforbud i USA, fordi han skal ha vært involvert i voldsutbruddet. I dag er Modi Indias statsminister, etter at det hindunasjonalistiske BJP-partiet gjorde et brakvalg i 2014. BJP har stadfestet hindunasjonalisme som en offisiell del av sin ideologi. Selv om Modi har gjort mye for å framstå som moderat, mener Leidig likevel at identitetspolitikk spiller en viktig rolle for hans popularitet.

– Han fokuserer på ideen om India som økonomisk stormakt. Men han spiller også på at han kommer fra små kår og snakker folkelig hindi, forteller Leidig.

Historisk grunnlag

Ved folketellingen i 2011 var 14,2 prosent av den indiske befolkningen muslimer – svimlende 172 millioner mennesker. Kun Indonesia og Pakistan er hjemland for flere muslimer, og islam er Indias nest største religion. De er likevel en liten minoritet sammenlignet med de drøyt 966 millioner hinduene som bor i landet. Historien skaper grobunn for konflikt. Store deler av landet ble inntatt av det muslimske Mughal-imperiet på 1500- og 1600-tallet. Det var en av disse herskerne som bygde Indias kanskje mest kjente landemerke, Taj Mahal, som sto ferdig i 1653.

Da britene etablerte seg som koloniherrer i India, valgte de blant annet å dele opp lokalvalgene, slik at muslimer og hinduer kun kunne stemme på kandidater fra sine egne trosretninger. Og da India ble et selvstendig land igjen i 1947, fulgte det en blodig splittelse som sendte opptil 14 millioner mennesker på flukt – også denne var i stor grad religiøst motivert.

LES MER: Ytterliggående hinduprest til topps

Mot sekularisme

For å motvirke alt dette oppsto det en form for hindunasjonalisme, eller Hindutva, som er et navn ideologien fikk på 20-tallet.

– Hindutva forsøker å skape en hinduistisk stat. Den står i opposisjon til den sekulære staten India er. Dessuten mener de at alle ikke-hinduer egentlig er fremmede i India – eller i hvert fall at deres tro er fremmed, og at de må konverteres tilbake til hinduisme, forklarer Leidig.

I dagens India er det også mange kilder til konflikt. Islamistisk terrorisme har også funnet veien til India. I 2008 så storbyen Mumbai ut som en krigssone i flere timer mens indiske sikkerhetsstyrker jaktet på flere ulike grupper pakistanske terrorister.

– Andre grupper, som sikher og kristne, har også vært mål for hindunasjonalister, men det er åpenbart at muslimer er hovedmålet, siden det er flere av dem. Dessuten har de tatt til seg en del av den islamofobiske stemningen i den vestlige verden etter 11. september-angrepene, bemerker hun.

Biff avler beef

Religionenes ulike tradisjoner har også vært grobunn for gnisninger. Indiske muslimer integrerer seg ikke inn i det eksisterende kastesystemet. Og de spiser oksekjøtt, mens hindunasjonalister har hatt som et av sine mål de siste årene å beskytte alle landets kuer, ettersom dyret er hellig i hinduismen.

– Noen grupper kaller personer som spiser oksekjøtt for anti-nasjonale. Og de gjennomfører voldelige angrep mot muslimer som håndterer oksekjøtt, noe som er blitt kalt «beef lynching incidents», forklarer Leidig. Narendra Modi har fått kraftig kritikk i både indiske og vestlige medier for at han ikke har reagert kraftigere mot slike angrep, som ifølge Reuters skal ha tatt livet av 28 personer i India siden 2010.

Vokser

Leidig anser hindunasjonalisme for å være en voksende ideologi.

– Mange av inderne som bor utenlands støtter hindunasjonalistiske grupper, og bruker det som et middel for å holde kontakt med indisk kultur. Dessuten er BJP fortsatt svært populære, og Modi sørger for at Hindutva får et slags moderat ansikt.

– Hindunasjonalister tror fly og helikoptre eksisterte i oldtidens India

– Ifølge hindunasjonalister invaderte muslimer India på 1200-tallet, forteller professor i religionsvitenskap Knut A. Jacobsen.

– En påstand vi ofte hører fra hindunasjonalismer, er at India historisk sett var et hindurike. Stemmer dette?

– Hindunasjonalismen bygger særlig på lederen Savarkar, som utga boka Who is a Hindu?: Essentials of Hindutva på 1920-tallet. For ham dreide ikke begrepet seg bare om religion, men om indiskhet, og historien om India fra før 1200-tallet, da, slik han oppfattet det, muslimer og senere kristne invaderte landet. I hindunasjonalisme er grunnlaget for indisk identitet historien fra før 1200-tallet. Dette står i motsetning til forståelsen av indiskhet som er i den sekulære grunnloven, at Indias styrke er pluralismen. Hindunasjonalister idealiserer denne perioden fra før 1200. De har forestillinger om at fly og helikoptre skal ha eksistert i India i den perioden.

– ​Hvordan har hinduenes forhold til sikher, kristne og andre trosretninger vært historisk sett?

– Det er et komplisert spørsmål. Historisk sett har hinduismen tatt til seg andre ideer og ritualer. Hindunasjonalismen begynte først under britenes okkupasjon, da britene benyttet seg av en splitt- og hersktaktikk, som ga grobrunn for konflikt. Da India til slutt ble selvstendig, ble jo landet delt, og i hindunasjonalistenes øyne ble deler av India gitt til muslimene. Fokuset ble rettet mot islam. Muslimene ble framstilt som antinasjonalistiske, de så ikke på India som sitt fedreland eller sitt hellige land. Så fiendskapet går ikke så langt tilbake.

– Vi hører ofte om voldelige angrep mot folk som spiser oksekjøtt og bruker kuer til arbeid i India. Finnes det noe teologisk grunnlag for dette?

– Nei, men man kan mobilisere politisk på kuas hellighet. Mange indere bryr seg ikke, til og med de som ikke spiser kjøtt selv. Det er hva du gjør selv som betyr noe, og India er en stor kjøtteksportør. Men hindunasjonalister agiterer mot det. Man kan kanskje sammenligne det med at vi nok ville reagert kraftig i Norge om det var en minoritet som drev på med slakt og spising av hunder.

LES MER: Begrunner konflikter med religion

– Har denne konflikten noe å gjøre med at muslimene ikke vil innrette seg i kastesystemet?

– Nei. For det første er hindunasjonalismen generelt imot kaste. De mener det er en måte å splitte hinduer på. For det andre finnes det ikke noe kastesystem i India, bare kaster. Muslimer og kristne har også kaster i India.

– Har hinduledere i noen grad gått ut mot hindunasjonalisme og mot vold og konflikt mot andre religiøse grupper i India?

– ​Med hinduledere antar jeg du mener selvoppnevnte ledere, ettersom hinduismen ikke har noe ledersystem slik blant annet kristendommen har. Selvfølgelig har man noen som taler imot, for dette splitter hinduer. Men mange vil nok ikke blande seg, det er et prinsipp som står ganske sterkt i India at asketer ikke skal blande seg i politikk. Samtidig kan man ta elva Ganges som eksempel, den er svært forurenset, og mange religiøse ledere håper Modi skal oppfylle sitt valgløfte om å rense den.