Bak de omfattende protestene mot rasisme, fortsetter antall koronarelaterte dødsfall å stige i USA.

Nå er helsearbeidere bekymret for at demonstrasjonene skal skape en ny smittebølge, og at det vil forsterke det som har vært en sannhet til nå: At ­pandemien rammer svarte amerikanere hardest.

 

LES OGSÅ: – Det du ser nå er ikke sinte, svarte folk, det er en kristen bevegelse

Afroamerikanere utgjør omtrent 13 prosent av den amerikanske befolkningen, samtidig utgjør de nær 24 prosent av korona­dødsfallene i tilfellene hvor etnisitet er kjent. Det viser ­Covid-19 Sporingsprosjekt, en amerikansk statistikk-database.

28 prosent av alle afro­amerikanere kjenner noen som har dødd av koronavirus, sammen­liknet med kun 11 prosent hvite.

Afroamerikanere har tre ganger­ større sannsynlighet for å bli drept av politiet enn hvite, og de har en nær to ganger så høy korona-dødsrate som den øvrige befolkningen i USA.

 

Ekspert: – Kan ikke skille demonstrasjonene fra større økonomiske krefter

En ny rapport fra Economic Policy Institute (EPI) viser hvordan ulikheter i det amerikanske samfunnet slår ut under koronapandemien. ­Arbeidsledighetsraten blant svarte arbeidere er 2,5 prosent høyere enn blant hvite. Blant svarte menn utgjør avstanden hele 6,8 prosent.

Kjetil Storesletten, økonomi­professor ved Universitetet i Oslo, mener det er vanskelig å skille­ dagens demonstrasjoner fra større økonomiske krefter.

– Som med alle store demonstrasjoner, er det ofte slik at du samler opp frustrasjon over lengre tid. Dette er folk som har opplevd hundrevis av år med diskriminering, sier Storesletten­ som har forsket på ulikhet i det amerikanske samfunnet.

EPI-undersøkelsen viser også at det er mindre sannsynlig for afroamerikanere å ha jobber­ hvor de kan jobbe hjemmefra ­eller få betalt sykelønn. Samtidig er de overrepresentert i yrker som vurderes som essensielle under pandemien. Dette gjelder sektorer som helse, kollektiv transport, matbutikker og barnevern. Det betyr at svarte amerikanere er mer utsatt for koronasmitte hvis de fortsetter å jobbe, og at det er mindre sannsynlig for dem å få sykelønn hvis de blir smitta.

 

– Hvilke grep kan tas for å øke sosial mobilitet for afroamerikanere?

– Det er ikke lett å svare på. Det er dette som har vært den store bøygen for velferdsstaten og for det progressive samfunn – å integrere de som sliter. Det er utrolig lav sosial mobilitet i USA gitt at du har vokst opp i om­råder med mange fattige, svarer Storesletten.

KOMMENTAR: Viruset svekker Trumps sjanser for gjenvalg. Kan han likevel vinne?

 

Mindre sosial mobilitet i segregerte boligsamfunn

En omfattende studie gjennomført av Harvard university og University of California, viser at mobilitet i inntektsøkning er betydelig lavere i områder med stor afroamerikansk befolkning. Én av faktorene som gir ­utslag er segregering: Bolig­områder som er mer segregert i rase og inntekt har en lavere grad av sosial mobilitet.

– For 100 år siden var det fire grupper som var nederst på den sosiale rangstigen: Afroamerikanere, irer, italienere og ortodokse jøder. Spoler du 100 år framover, er alle disse gruppene middelklasse, men afro­amerikanerne har blitt igjen. Ett av de store, uløste spørsmålene i sosial­vitenskapen er hva skal vi gjøre for å få mobiliteten opp for dem, sier Storesletten.

 

Afroamerikanere mye mer bekymret enn hvite amerikanere

En undersøkelse­ fra Ipsos viser hvor bekymret forskjellige grupper i USA er for at koronaviruset gjør mer skade på den svarte befolkningen:

 

75 prosent av svarte amerikanere sier de er ekstremt eller veldig bekymret for dette, mens 30 prosent hvite sier det samme. 70 prosent av svarte amerikanere sier de er veldig bekymret for at myndighetenes håndtering av pandemien viser partiskhet overfor visse rasegrupper.

Kun en tredjedel av hvite ­mener det samme.

 

LES MER:

* – Systemfeilen som har brakt USA til bristepunktet er de dessverre ikke alene om

* Den siste George Floyd ropte på var moren hans. Nå gravlegges han ved siden av henne