I real pengeknipe

Den optimismen som hersket tidlig i uken var torsdag ettermiddag erstattet av økende frustrasjon.

• Ikke bare sto arbeidet for å svinge utenom den såkalte bilpakken ganske stille. Venstre mener de ikke møter ekte handlekraft fra duoen Solberg/Jensen i å presse frem verktøy til grønne kompromisser.

• Partene manglet dessuten frie milliarder som kan betale for de ekstrasatsingene som KrF og Venstre trenger i en løsning.

LES OGSÅ: Erna premieres for å stå i kaos

Kreative bakveier

Når tiden tikker mot sluttdrama, strever alltid parter med å vri frem større, ledige ekstrasummer. De finnes gjerne gjennom kjente bakveier og kreative løsninger.

Nå sier kilder i flere partier at de på overtid sliter med inndekning for ulike løft og profilsaker. Mange snedige grep for å samle sammen monnelige budsjettmillioner er alt brukt opp i tidligere budsjetter.

I sentrumspartiene betegner aktører regjeringen som mer gnien enn i tidligere år. I Venstre er det stor frustrasjon over at regjeringspartiene ikke viser vilje til å kutte i egne, blåblå hjertefelt og heller bruke pengene for å få landet budsjettløsning.

På milliardtokt

I fjorårets budsjett var resultatet av forhandlernes safari gjennom budsjettpostene at milliardbeløp ble løftet frem. I den ferdige avtalen var «knepene» synlige:

• Utbytteknepet: Nær 1,5 milliarder ble hentet ut i ekstra utbytte fra statseide Statkraft – til protester. I tillegg ble totalt over 700 millioner kroner tatt i utbytte fra Posten, NSB, Flytoget og annen statlig forretning.

• Ymseknepet: De fire partiene kuttet i statsbudsjettets «ymse»-post med 850 millioner og brukte det heller på satsinger. Denne teknikken er også kjent fra tidligere regjeringer.

• Prosentknep: I fjor økte partene det nye effektivisertingsmålet i staten med 0,1 prosent. Og vipps: 300 ekstramillioner kunne sprøytes inn i satsinger.

• Grønne avgiftsknep: Det høres lite ut, men elektrisitetsavgiften ble i fjor økt med 1,5 øre. Det dro inn hele 890 ekstramillioner i statskassen. En grønn omlegging av engangsavgiften på bil ga 1,4 ekstramilliarder. De inngikk i teknikken med grønt avgiftsskifte.

• Flyknep: For to år siden dukket plastposeavgiften opp som kreativ vei til ekstrainntekter. I fjor var det flyplassavgiften som skapte debatt og atskillig mer pes. Den 1,1 milliarder ekstra i statsbudsjettet – og protestene runget påfølgende vår.

LES OGSÅ: Budsjettbråk setter kirkepenger i fare

Lite blå kuttisme

Når det er mer krevende å finne slike «ledige» summer, havner spesielt Venstre under dobbelt trykk:

Sentrale aktører i stortingsgruppen sier at for å komme rundt den veisperringen som «bilpakken» er for budsjettløsning, trenger de monnelige med nye ekstramilliarder inn i budsjettet. Kollektivsatsinger, mulig priskutt på kollektivreiser i indre bystrøk, infrastruktur for elbiler – slike veier til CO2-kutt krever store beløp.

I Venstre-toppen opplever man at regjeringspartiene mindre enn i fjor er villige til å kutte i egne saker for å få sentrumspartiene med på en avslutning av dramaet.

LES OGSÅ: Venstres budsjettkamp uten sidestykke

Fristbrudd

Torsdag klokken 18.00 gikk fristen ut for å levere inn en såkalt tilleggsinnstilling til statsbudsjettet. Det betyr at tiden er ute for at Høyre, Frp, KrF og Venstre kan formulere seg sammen om budsjettet.

Partiene finpusset på sine egne budsjettalternativ – som da følger budsjettdokumentene Stortinget skal bygge vedtak på. På toppnivå mellom partilederne hadde det inntil i går ettermiddag ikke vært nye budsjettmøter siden tirsdag morgen. I flere partier frykter at budsjettdramaet nå fortsetter inn i neste uke.