Hvem går han til?

– Nå kan vi søke støtte fra begge sider og vi er på vippen i mange saker. Vi har en historisk mulighet til å løfte viktig familiepolitikk, som lønnet foreldrepermisjon for studenter, sier Bjørg Tørresdal, tidligere stortingsrepresentant fra Rogaland.

Mens Venstre begynner 2018 med regjeringsforhandlinger, starter Kristelig Folkeparti med blanke ark som blokkuavhengig opposisjonsparti.

Tørresdal er ikke alene om å ha ønskelista klar. Som del av serien om KrFs krisevalg har Vårt Land spurt KrF-profiler hvilke konkrete saker partiet bør prioritere og hvem som kan gjøre ønskene til virkelighet. Er det høyre- eller venstresiden?

LES OGSÅ: KrF i spagaten: Hvem skal ut?

Distriktene

På ønskelista til mang en KrF– er, står distriktspolitiske gjennomslag. Her har partiet mest å hente ved hos sentrum/venstre, mener de.

Fylkesleder Svein Iversen i Finnmark ønsker å snu «sentraliseringen av offentlige funksjoner som skjedde i forrige regjeringsperiode»:

– Når regionreformen først er vedtatt, og Ap og Sp må gi opp kampen mot den, bør vi få dem med på å overføre oppgaver fra stat til region. Vi må bruke anledningen til å presse regjeringen til å desentralisere næringspolitiske strukturer. I dag må altfor mye avklares på statlig nivå.

I Vest-Agder viser Per Sverre Kvinlaug til KrFs krav om stans i sentraliserende reformer. Fylkeslederen ønsker seg også desentralisering av statlige arbeidsplasser.

Bjørg Tørresdal og fylkesleder Ole Døvik i Vestfold er opptatt av å trygge innretningen på landbrukspolitikken for å sikre levende landbruk og lokalsamfunn i hele landet:

– Vi må opprettholde inntektsmålet, så bøndene ikke sakker så mye etter andre grupper. Vi må opprettholde konsesjonslov med bo- og driveplikt ved kjøp av eiendom, for å hindre sentralisering og at private aktører overtar. Dette har vært noe av det vanskeligste ved de blåblå. Det kan bli dramatisk hvis de slippes løs.

– Selv med Venstre på laget?

– Ja, jeg vil nesten si det.

LES OGSÅ: Den lange veien mot sperregrensa

Skatt

Utenom distriktspolitikken er KrF-erne lite meddelsomme om konkrete ønsker og hvor de kan få gjennomslag for dem – med noen unntak.

– Vi må fjerne formueskatten på arbeidende kapital. KrF bør også prøve å få til nullmoms for frivillige organisasjoner, sier Ingebrigt Sørfonn.

Den tidligere stortingsrepresentanten fra Hordaland mener KrF kan søke støtte fra begge blokker for å bytte momskompenasjon med fullt momsfritak, men at høyresiden er bedre i en næringspolitisk sak som formueskatten:

– KrF nyter tillit i lokalt næringsliv, som forventer at vi kjemper for hverdagssliterne som gjør en kjempeinnsats for lokalsamfunnene.

KrFU-nestleder Jarle Aarbakke Tollaksen ønsker seg flere kvoteflyktninger og at Norge skal ta imot flere av asylsøkerne som sitter i mottak i Italia og Hellas. Det er venstresiden mest åpne for, tror han.

LES OGSÅ: Tilfellet ­Hordaland KrF

Samarbeid

Sentrale partiveteraner og stortingspolitikere ønsker derimot ikke å la seg intervjue – enkelte sier de ikke vil tolkes inn i samarbeidsdebatten som splitter partiet. Bare nykommer Tore Storehaug stilte opp blant stortingsrepresentantene:

– Vi henter støtte begge veier, men det kommer an på sak og situasjon. Premisset om at høyre- og venstresiden skal være sånn og sånn, blir feil. Oktoberbarna viser at flertallet går på kryss og tvers av blokkene. Der står vi sammen med SV og Venstre. I bistand har vi hentet gjennomslag begge veier. Vi er uenige i deler av Aps friskolepolitikk, men kunne likevel inngå forlik for å sikre stabilitet.

KrFU-leder Martine Tønnessen tar lignende forbehold:

– Jeg tror for eksempel vi har mer å hente på borgerlig side for å gjøre velferdsstaten økonomisk bærekraftig, men forhandlingsvilje avgjør.

Kvinlaug i Vest-Agder, viser til at KrF ikke er helt fristilt. Partiet har pekt på Erna Solberg og sagt at de skal være konstruktive. Fylkeslederen er godt fornøyd med årets budsjettresultat. Her peker han på lærernorm og bedre pleiepengeordning som viktige gjennomslag med høyresiden. Unntaket er fjerning av maskinsskatten.

Budsjettseierne nevnes oftest av KrF-ere som peker på konkrete saker det er lettere å få med høyresiden. Jarle Aarbakke Tolllaksen i KrFU peker på fleksibel kontantstøtte, andre peker på reversering av frivillighetskutt.

LES OGSÅ: Jakten på kristenvelgerne

Overordnet

Mange insisterer på å snakke mer overordnet om saksfelt fremfor å peke på konkrete saker:

– Vi har fellestrekk med begge blokker. I sosialpolitikk, som alkoholpolitikk, har vi mer til felles med sentrum/Ap. I verdispørsmål, som veier tungt for mange i KrF, har vi verdifellesskap med sentrum og Høyre. Trosfrihet og støtte til trossamfunn er eksempler på det, sier fylkesleder Ingunn Ulfstein i Akershus.

På lignende vis er Per Sverre Kvinlaug i Vest-Agder skeptisk til venstresiden i «verdispørsmål som friskoler og K-en i KRLE». Men han sier KrF bør søke støtte der de kan om søndagsåpent og barnefattigdom, men også om bioteknologi og kamp mot sorteringssamfunn.

Dette peker fylkeslederne også på:

• Hege Irene Fossum i Buskerud: venstresiden er bedre på frivillighet og innvandring, høyresiden er bedre på bioteknologi og samferdsel.

• Ole Døvik i Vestfold: venstresiden er bedre på «sosiale saker og uhjelp», innvandringspolitikk, «trolig også miljø og ideelles vilkår». Høyresiden er bedre på «privat initiativ» og friskoler, men bildet ikke er «like entydig lenger».

• Heidi Pawlik Carlson i Sør-Trøndelag: venstresiden er bedre på miljø og skole.

Nestleder Tollaksen i KrFU mener venstresiden har mer å gi på feltene klima og miljø, innvandring og integrering, samt bistand og utvikling.