– Helt vanlig at ungdom ikke vet hva de tror

Kun én av fire mellom 15 og 25 år svarer at de tror på Gud.

Det kommer frem i Norsk Monitors kartlegging av nordmenns verdigrunnlag og holdninger.

– Dette er selvfølgelig en utfordring for kirken og for oss som driver med barn, unge og trosopplæringen, sier Kristine Aksøy, seksjonsleder for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet.

– Men spørsmålet er lite nyansert. Det er nok lettere å si nei jeg tror ikke på Gud, enn å svare ja. Mange når de får et slikt ja/nei-spørsmål tenker nok «å nei, jeg er nok ganske ikke så religiøs».

LES MER: Første gang: Flertall tror ikke på Gud

– Mangfold av livssyn

Over 40.000 ungdommer ble konfirmert i Den norske kirke i løpet av 2014, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en svak økning sammenlignet med 2013. Men SSB påpeker at selv om antallet konfirmasjoner økte noe, så har den kirkelige konfirmasjonsdeltagelsen i befolkningen gått ned de senere årene.

– Gjennom konfirmasjonsundervisningen får de unge et godt grunnlag for å arbeide med spørsmål om tro og tvil og hva troen betyr for dem, sier Aksøy.

– Det er ganske vanlig at ungdom ikke vet hva de tror. Usikkerhet knyttet til spørsmål om tro er en god begrunnelse for å konfirmere seg i kirken, fordi vi jobber med disse spørsmålene i konfirmasjonstiden.

– Hva tenker kirken om at unge velger en kirkelig konfirmasjon selv om de kanskje ikke tror?

– Kirken avkrever ikke en personlig tro for å være konfirmant. Det er for mye forlangt at en 15-åring skal ha svaret klart. Tro, tvil og undring lever de fleste av oss med hele livet. Det er bare noen få som tror og er «ferdig snakka».

– Hva tror du er årsakene til at så få unge svarer at de tror på Gud?

– Slik samfunnet utvikler seg har det blitt et mangfold av livssynsidentiteter, både religiøse og sekulære livssyn. Derfor er det også som forventet at antallet som svarer at de tror på Gud går ned, sier Aksøy og legger til:

– Jeg er ikke så sikker på at kartleggingen viser at ungdom er mindre religiøse nå enn for noen få år tilbake. Jeg tror at flere er blitt mer bevisste på hva de tror på. Tilbake i tiden var det en selvfølge å si at du trodde, noe annet var ikke akseptert. Kanskje er terskelen høyere for å svare ja på spørsmålet fordi spørsmålet om du tror på Gud ikke bare er kulturelt, men også personlig.

TRYGVE JORDHEIIM: «Den eneste gudstroen som lar seg måle, er den som ikke er der»

– Må formidle tro

Aksøy mener svarene fra kartleggingen til Norsk Monitor ville reflektert folks tro bedre dersom de fikk spørsmål i kategorien «ville du døpt barna dine?»

– Da kunne de i større grad gi svar som uttrykker den graden av tilhørighet de føler.

Hun henviser også til en undersøkelse som viser at norske konfirmanter er mer fornøyd med konfirmasjonsopplegget, lederne, konfirmasjonsleirene og gudstjenestene i 2012 enn i 2007.

– Disse svarene viser en annen trend. I tillegg vet vi at tallet på antall kirkelige konfirmanter holder seg forbausende stabilt, sier Aksøy, som trekker frem at 85 prosent av 15-åringene som er medlemmer i Den norske kirke konfirmerte seg i 2015.

– Hvordan skal kirken håndtere utfordringen med at færre tror?

– Kirken må bidra til kunnskap og gi unge hjelp til å arbeide med sin identitet og sitt forhold til kristen tro. Vi er opptatt av at troen skal være relevant og at kirken er et sted de ønsker å bruke, sier Aksøy og fortsetter:

– Vi må være tilstede i folks liv på en god måte. Kirkens satsing for aldersgruppen 18 til 30 år uttrykker dette gjennom begrepene «livsnær, relevant og tilgjengelig».