Friskere laks

Det drives omfattende forskning på hvordan genredigering kan bedre egenskapene i ulike organismer, blant annet med sikte på økt matproduksjon:

• I Bergen har forskere ved hjelp av CRISPR-metoden funnet­ et gen som er sentralt for kjønnsmodnig av laks, og laget en vaksine som påvirker dette genet så laksene ikke blir kjønnsmodne. Metoden åpner for at rømt oppdrettslaks ikke kan formere seg med stammen av villaks.

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) kartlegger gener som gir laks økt motstandsdyktighet mot lakselus.

LES MER: I sommer kan Norge få sprøytemiddelmais

• Det vil være mulig å fôre laks med oljevekster som via genredigering produserer mer av den ettertraktede Omega-3-fettsyren, og som dermed kan erstatte store mengder oppmalt fisk eller soya som brukes i 
dag.

• Gjennom genredigering i laboratoriet­ har forskere også utviklet melduggresistent hvete og griser som er immune mot det utbredte sykdomsviruset PRRS.

• USA og Canada har allerede godkjent genredigert raps. Det er fullt mulig å bruke genredigering til å gjøre for eksempel en brokkoli mer vitaminrik og smakfull, eller få mer antioksidanter i tomater.

LES MER: – Genredigering kan redde verden

• Ved NIBIO på Ås brukes CRISPR for å studere jordbærplantenes resistens mot soppsykdom.

• På et forsøksfelt i Uppsala er man denne våren i ferd med å dyrke de første genredigerte plantene i Sverige.