I sommer kan Norge få sprøytemiddelmais

Forsker Thomas Bøhn mener Miljødirektoratet blåser i hvor skadelig denne maisen er for mennesker og miljø i landene den dyrkes.

– Sprøytemiddelet har høy fareklassifisering. For folk som jobber med denne maisen, er dette alvorlig. Det et helt klart en dobbel standard å si at vi kan importere maisen, men ikke ville dyrket den selv, sier Bøhn, som er forsker i Genøk, et uavhengig senter for biosikkerhet.

Forbud. I løpet av sommeren vil regjeringen avgjøre om ni genmodifiserte planter skal tillates i Norge. Miljødirektoratet har anbefalt ja til fire nelliktyper, men nei til tre rapssorter.

Det som vekker størst oppsikt, er at direktoratet mener mais-
typen 1507 bør tillates – ikke for dyrking her, men import. Maisen har fått ekstra gener som gjør at den tåler sprøytemiddelet glufosinat-ammonium og støter ut en gift mot visse insekter. Sprøytemiddelet er regnet som helseskadelig for sprøytemannskap. Det kan gi hjerneskade og påvirke arvematerialet. Middelet kan også skade naturmangfoldet.

Maistypen er nå tillatt i EU. Dermed blir den også tillatt i Norge, dersom ikke regjeringen legger ned forbud. Det eneste klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) ønsker å si nå, er:

– Jeg er opptatt av å behandle disse søknadene på en grundig og effektiv måte. Det er for tidlig å anslå om endelig avgjørelse­ kan foreligge før eller etter sommeren­.

Fraråder

Bioteknologirådet har kommet med sine råd til Miljødirektoratet­, og mener at Norge må forby genmaisen 1507.

– Den er laget for å tolerere et sprøytemiddel som er forbudt i Norge, fordi vi regner det for giftig til bruk i norsk jordbruk, understreker Bjørn Myskja, nestleder i Bioteknologirådet.

Han mener det er viktig å huske­ at den norske genteknologiloven stiller andre krav til genmodifiserte planter enn vanlige planter om samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Myskja synes det viktigste argumentet­ for et forbud, er bærekraft­. Han synes det er vanskelig­ å kalle maisen bærekraftig, når poenget er at den åpner­ for at mennesker og natur i andre deler av verden utsettes for et sprøytemiddel vi ikke vil ha noe å gjøre med her i landet.

– Jeg er forundret over at argumentene­ om etikk, samfunnsnytte og bærekraft ikke regnes som avgjørende for Miljø-
direktoratets vurdering, sier Myskja.

LES OGSÅ: – Genredigering kan redde verden

Skeptiske politikere

På Stortinget er det stor skepsis. Oskar Grimstad (Frp) understreker at matsikkerheten må komme først.

– I utgangspunktet er gen-
modifisert mat positivt, når det bidrar til en større produksjon av mat. Men når en leter fram sorter som ser spiselige ut til tross for at man sprøyter med gifter som er svært farlige, ringer det en bjelle for min del. For meg virker dette å være en maissort der du kan få gift inn bakveien. Det er ikke ønskelig, sier han.

Ingunn Foss i Høyre mener det er grunn til å være på vakt når det er tale om en plante som er tilpasset et sprøytemiddel som er forbudt.

– Det er viktig å få fram fakta­ om dette. Generelt er det en stor motstand mot genmodifiserte­ organismer, og en restriktiv holdning som handler om at vi ikke skal tillate noe uten å være sikre på at det ikke er farlig.

Rigmor Andersen Eide (KrF) understreker at prinsippet om å være føre var er viktig, og at KrF hele veien har vært negativ til å innføre genmodifiserte vekster.

– Jeg skjønner ikke hvordan Miljødirektoratet kan være positive­ til denne maistypen. Det aktuelle sprøytemiddelet er så farlig at det har vært forbudt i Norge og skal fases ut i EU. Da skjønner jeg ikke hvordan man kan tillate denne maisen inn til Norge.

Andersen Eide er også betenkt over problemene det vil gi å skille den genmodifiserte maisen fra vanlig mais. Hun har sammen med Stortingets energi- og miljø-
komité vært i Brasil og sett på hvordan en leverandør av soya arbeider for å sikre at vanlig soya ikke blandes med genmanipulert­ soya.

– Det var fordyrende og byråkratiserende­. For forbrukerne blir det verre og verre å vite at det er ren mat vi får i oss, og rent fôr dyrene får.

Andersen Eide vil stille et skriftlig spørsmål til statsråden denne uken.

– For denne saken kommer­ ikke til Stortinget. Den blir avgjort­ i departementet og regjeringen­, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Føre var

Leder for nettverk for GMO-fri mat og fôr, Aina Bartmann, er svært kritisk til hvordan Miljødirektoratet begrunner sitt råd.

– Det er oppsiktsvekkende at Miljødirektoratet sier at vi ikke har kunnskap nok i dag til å anbefale­ et forbud, og derfor ikke anbefaler forbud nå. Dette er å snu føre-var-prinsippet på hodet.

Miljødirektoratet svarer at rådene fra Bioteknologirådet er med i vurderingen, men ikke nødvendigvis avgjørende.

Leder i Miljødirektoratets artsseksjon, Bjarte Rambjør Heide, mener at import av mais 1507 ikke strider mot prinsippet om å være føre var.

– Vi har ikke funnet noen betraktninger­ som tyder på miljø-
risiko i Norge som gir grunnlag for et forbud mot import av 1507 av hensyn til å være føre var. Søker­ er pliktig til å levere en årlig overvåkningsrapport, og hvis det innenfor en tiårsperiode­ dukker opp nye opplysninger, kan man gjøre om på godkjennelsen, sier Heide.