Forsvarer gruveavfall i fjorden

Naturvernorganisasjoner over hele verden mener det er galskap å la gruveselskapet Nordic Mining AS tømme slagg og stein i Førdefjorden. Regjeringen har gitt tillatelse til at Gruveselskapet Nordic Mining AS får starte opp gruve i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Myndighetene har også tillatt sjødeponi, men flere norske organisasjoner, som ­Natur og Ungdom, vil at sjø­deponi for gruveavfall skal forbys.

Men ikke alle eksperter er enige.

– Ekstremt

– Å forby sjø­deponi vil være ekstremt uheldig, for det er mye mer forurensende å deponere på land. Faren ved landdeponier har fått altfor lite oppmerksomhet i miljø­debatter etter min mening, sier Per Aagaard, professor i geologi ved Universitetet i Oslo.

Aagaard er spesialist innen miljøgeologi, men han liker ikke ordet dumping fordi han mener det gir assosiasjoner til søppel.

– De steinmasser som skal ­deponeres i Førdefjorden, er i stor grad samme typen materiale som allerede finnes på fjordbunnen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Men geologen er enig i at ikke alle sjødeponi er bra.

– Det er blant annet viktig at det er dypt nok og liten bunnsirkulasjon. I Syd-Varanger er det ikke det og deponeringen her er derfor ikke optimal, selv om den har fått tillatelse, sier Aagaard.

LES OGSÅ: Hever plakatene til kamp

Dobbeltmoral

Likevel synes han lite om måten miljøvernerne argumenterer på når de vil stoppe sjødeponiet i Førdefjorden.

– De vil tydeligvis at vi heller skal utvinne metaller andre steder i verden, som i afrikanske og asiatiske land. Der er miljøkravene ofte ikke bra, for å si det mildt. Å rope nei til fjordeponi for miljøet viser en ekstrem dobbeltmoral, sier Aagaard

Nordmenn er storforbrukere av metaller, ligger på verdenstoppen i forbruk av elektriske ­artikler og kaster hvert år 28 kilo metaller hver rett i søpla. Metall som utvinnes fra stein og berg.

Sjødeponi

– Men svært få land tillater sjødeponi?

– Nei, de gjør ikke det fordi geologien er annerledes. De norske fjordene er veldig spesielle om man ser på oppbyggingen av landskapet. De er dype rett ved land og de har lite gjennomstrømning. Det er ikke alle ­sjødeponi som er bra, men på det planlagte området i Førdefjorden er det svært lite gjennomstrømning. Deponiet vil dekke et 
lite område, og det er derfor det ikke er så farlig å deponere massene her.

LES OGSÅ: Tre mot én i russebilen

Kritikk fra utlandet

En av Storbritannias fremste marinbiologer, professor Callum Roberts, har vært svært kritisk til Norges avgjørelse om deponi i Førdefjorden. Til den engelske avisen The Guardian sa han:

– Dette er forurensning i stor skala. Forurensningen vil gå i matkjeden og forplante seg ut av fjorden. Det kan bare være økonomiske interesser bak dette. Det finnes absolutt ingen økologisk unnskyldning.

Aagaard mener derimot den britiske eksperten utaler seg på feil grunnlag.

– Engelsk kyst og norske fjorder kan ikke sammenlignes. Den engelske kysten har masse vanngjennomstrømning. Å deponere mineraler der ville være katastrofalt, for de ville bli spredt med havstrømmene. I Førdefjorden er det svært lite gjennomstrømning og situasjonen er derfor helt annerledes, sier Aagaard.

LES OGSÅ: Tilhenger hever ikke stemmen

– Aagaard bommer

Naturvernforbundet sier de stiller krav til gruvevirksomheten.

– Det ville vært rart om vi som miljøorganisasjon ikke gjorde det, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Etterlyser krav

– Særlig når forskere fra blant annet Havforsk­ningsinstituttet så ­tydelig har advart mot dette på grunn av de enorme konsekvensene det har for livet i fjorden, legger han til.

Haltbrekken mener Aagaard bommer med kritikken.

– Vi er ikke mot gruvedrift i Norge, men vi stiller viktige miljøkrav til den. Norge har ikke strenge miljøkrav når vi tillater sjødeponi, sier han.

At land­deponi også har svært proble­matiske sider, er Haltbrekken enig i.

– Bedre kontroll

– Likevel har man større kontroll på det som deponeres der enn når det ligger på fjordbunnen. Men det beste er å stille krav til gruveindustrien som reduserer avfallsmengden slik at tilbake­fylling i gruvene blir løsningen, sier han.