Forsker ber Norge sende soldater til Mali

Sist uke oppfordret Frankrikes president Emmanuel Macron Norge og andre europeiske land til å bidra med flere soldater i konfliktherjede Mali. Både i regjeringspartier og opposisjon er det imidlertid liten entusiasme for å si ja til invitasjonen.

– Det er åpenbart ingen vinneroppskrift for norske politikere å sende soldater til Mali, med fare for at de kommer hjem igjen i likposer. Vi må imidlertid ta inn over oss at situasjonen er prekær, og at ingen andre land enn europeiske vil komme til unnsetning for å forhindre at sikkerheten i Sahel-regionen kollapser fullstendig, sier Nupi-forsker Morten Bøås.

Mer jihadisme og flere terrordrepte

Jihadister som Islamsk Stat i Stor-Sahara (ISGS) vinner stadig mer terreng i Sahel-regionen sør for Sahara. Bare på tre år antallet drepte i slike terrorangrep femdoblet i Mali, Niger og Burkina Faso – fra 770 drepte i 2016 til over 4.000 drepte i fjor.

– Regionen har opplevd en rystende bølge av terrorangrep mot sivile og militære mål. De humanitære konsekvensene er alarmerende, advarte Mohamed Ibn Chambas, FNs utsending for Vest-Afrika og Sahel, i FNs sikkerhetsråd på nyåret.

Svært blodig start på 2020

Siden har blodbadet fortsatt. Allerede en drøy uke ut i 2020 ble 89 soldater og 77 opprørere drept da jihadister angrep en militærleir i Niger, i det dødeligste jihadist-angrepet i Nigers historie.

Få dager tidligere tok en veibombe livet av fem soldater i Mali, mens 14 mennesker, deriblant flere skolebarn, ble drept da da en buss ble rammet av en veibombe nord i Burkina Faso.

Macron vil trappe opp

Frankrikes president Emmanuel Macron inviterte forrige uke til toppmøte med lederne i Mali, Burkina Faso, Niger, Mauritania og Tsjad om den forverrede sikkerheten. Han vil nå trappe opp den franske militæroperasjonen Barkhane i Mali, og ber Norge og andre europeiske land bidra til styrkeoppbyggingen.

Frps stortingsrepresentanter Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde sier til Dagbladet mandag resolutt nei til å sende norske styrker til Mali. Også Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes har motforestillinger, fordi et slikt oppdrag kan komme i konflikt med våre nasjonale behov.

Ap- leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske soldater, mens SV-leder Audun Lysbakken avviser invitasjonen og sier at det ikke er det norske forsvarets oppgave å støtte franske militæroperasjoner i Afrika.

Kritiserer snevre egeninteresser

– Jeg mistenker at norske politikere er skeptisk primært ut fra snevre innenrikspolitiske hensyn, men uten å foreta noen grundig vurdering av den alvorlige sikkerhetssituasjonen i regionen. Det er i så fall for dårlig, sier Nupi-forsker Morten Bøås.

Bøås har i en årrekke fulgt utviklingen i regionen tett. Han mener at sikkerheten nå er verre enn noen gang siden Frankrike gikk inn i Mali i 2013, for å slå tilbake en voldsom offensiv fra jihadister med bånd til al-Qaida.

Siden har FN etablert seg med en styrke på 13.000 mann i Mali, inklusive en liten norsk deltakelse. Frankrike har en styrke på 4.500 soldater der, mens Tsjad, Burkina Faso, Mali, Mauritania og Niger hovedsakelig stiller med dårlig trente og utstyrte regjeringsstyrker.

Frykter farlig dominoeffekt

Bøås frykter en livsfarlig dominoeffekt dersom Frankrike ikke får mer europeisk støtte, og velger å trekke seg ut fra en militæroperasjon som koster dem dyrt både i penger og liv. I så fall vil det gjøre FN-operasjonen mer utsatt, med risiko for enda større tapstall og svekket vilje til troppebidrag.

– Da er jeg redd det kan rakne helt, for det er allerede i ferd med å rakne i en region der sikkerheten nå er langt verre enn da det ble intervenert militært fra både Frankrike og FN i 2013, sier Nupi-forskeren,

Kan utløse ny flyktningkrise

Han sier at konsekvensene blir verst for landene i regionene, men med store ringvirkninger og fare for nytt migrasjonspress mot Europa.

– Skulle en ny flyktningbølge som den i 2014–2015 ramme Europa, frykter europeiske ledere med rette nye politiske jordskjelv med framgang ikke minst for den innvandringsfiendtlige og populistiske høyresiden. Dette handler derfor også om å beskytte det liberale Europa, påpeker Bøås.

Nupi-forskeren har tidligere vært skeptisk til en rekke vestlige, militære intervensjoner, både i Libya og flere steder i Midtøsten. Han ser imidlertid ingen vei utenom fortsatt europeisk militær innsats i Sahel, kombinert med diplomatiske framstøt for konfliktløsing.

Ber Norge stille mer opp

Bøås tror vi har maksimalt 15–20 år på oss til å forhindre et sammenbrudd i regionen, forsterket av klimaoppvarming og kraftig folkevekst. Da mener han Norge må stille opp solidarisk, og med mer enn penger.

– Vi har soldater som er godt trent, både til å slåss, og til å håndtere komplekse relasjoner mellom militærstyrker og sivilbefolkning. Det er ikke noe sunnhetstegn dersom søkkrike land som Norge bare vil sende noen få og godt beskyttede soldater for å bidra til å dempe slike vanskelige konflikter, mens den tyngste og farligste jobben overlates til dårlig trente styrker fra Afrika, Latin-Amerika og Asia, sier Morten Bøås.

LES MER;

• 14 av 20 dystre kriser er i Afrika

• Solberg frykter for FNs bærekraftsmål

• Ulstein møtte nøden i Mali

---

Sahel-uro

• FN har siden 2013 hatt den fredsbevarende styrken MINUSMA utplassert i Mali, mens Frankrike har en egen styrke på 4.000 mann kalt Barkhane.
• I 2017 ble det dessuten opprettet en afrikansk-ledet flernasjonal styrke for å bekjempe terrorisme og stoppe migrasjon i hele Sahel-regionen.
• Til tross for den militære innsatsen er store deler av landet fortsatt utenfor regjeringens kontroll. Volden har også spredt seg til nabolandene Niger og Burkina Faso.

---