Få tegn på økt vekst

Regjeringen vil gjøre det tryggere for norske selskaper å ­investere i utviklingsland. Avtalene er ment å være vinn-vinn: Det skal bli god butikk for selskaper som Telenor og Yara, og samtidig fremme økonomisk ­utvikling i utviklingsland.

Vårt Land meldte mandag at Norsk-afrikansk handelskammer (NABA) ønsker avtalen velkommen, fordi de ønsker flere norske investeringer i Afrika. Men ifølge Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker, er det liten grunn til å tro at det vil skje:

– Bilaterale investeringsavtaler fører ikke med seg økte 
investeringer i utviklingsland, sier handelspolitisk leder, ­Haavard Aagesen.

Usikker gevinst

I regjeringserklæringen oppgis bidrag til økonomisk vekst i utviklingsland som et viktig hensyn som skal tas når avtaler inngås, i tillegg til hensynet til økte investeringer.

Like etter at erklæringen ble lagt frem i 2013, ga Changemaker ut en rapport om effekten av slike avtaler. Deres konklusjon er at det er svært usikkert hvorvidt avtalene faktisk bidrar til økte investeringer.

– Derfor er det også usikkert hvorvidt man kan kalle dette et verktøy for utvikling, sier rapportforfatter Elisabeth Grøvan Ruud, som har gått gjennom forskningslitteratur på feltet.

LES OGSÅ: Brende varsler ny kurs i bistandspolitikken

Hun sier avtalene i teorien kan føre til økte investeringer. Både gjennom å gi bedre investeringsbeskyttelse gjennom å erstatte manglende rettssikkerhet, og at avtaleinngåelser sender positive signaler om at landene er villige til å forplikte seg.

– Men i praksis er det veldig usikkert om man får noen gevinst­ av avtalene, sier Ruud.

Den eneste sikre konsekvensen forskningslitteraturen finner av disse avtalene, er at de koster penger for landene, sier Ruud. Hun viser blant annet til at de løper risiko for saksomkostninger ved søksmål.

Bidrar ikke

Ifølge Changemaker bidrar avtalene verken til vekst eller investeringer.

– Avtalene svekker i stedet statens politiske handlingsrom, gjennom at man ikke kan fremme
krav til blant annet lokalt innhold og lokal arbeidskraft. Det er kanskje bra for selskapene selv, men ikke for landenes økonomiske vekst, sier Aagesen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kan endres

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo og ekspert på investeringsavtaler, Ole Kristian Fauchald, sier at Changemaker har rett i at forskningen ikke har påvist sammenheng mellom avtaler og økt investeringsmengde.

Men det bunner også i at avtale­effektene har vært vanskelige å studere, sier professoren. I tillegg har nesten ingen investorer kjent til at avtalene finnes, og hva de betyr. Det tror Fauchald kan endres:

– Det er nok en økende ­bevissthet i hvert fall blant visse­ kategorier av investorer, som investorer i varig infrastruktur og langsiktig utnyttelse­ av ­naturressurser. Derfor vil det nok fremover kunne være ­mulig å spore effekten av økte i­nvesteringer som en følge av slike ­avtaler, sier han.

Telenor

Selskaper som regjer­ingen vil sikre i utlandet, er blant annet Telenor. De har også tidligere benyttet seg av investeringsavtalene, gjennom sin base i Singapore. I 2012 benyttet de seg av investeringsavtalen mellom India og Singapore, for å varsle sak mot India etter at datterselskapet Uninor mistet lisenser til mobildrift.

Telenor har tidligere sagt at de ønsker regjeringens signaler om flere investeringsavtaler velkommen. Men på spørsmål fra Vårt Land om de har erfaring med at avtaler bidrar til økt inve­stering i u-land, viser kommunikasjonsavdelingen til at det er for tidlig å svare detaljert, siden høringsfristen er i september.

Telenor nevner ingen nye land de ønsker avtaler med for å sikre­ investeringer, men oppgir at de ønsker avtaler med land de ­allerede har operasjoner i.