Kirke

Etterlyser bedre overgreps-beredskap

Kristne organisasjoner har de seneste tiårene gjort seg noen sjokkartede overgrepserfaringer som har skapt nye rutiner. Men retningslinjene kan bli for omfattende, mener Siri Søftestad.

Kristne topplederne har god kunnskap om hvordan man håndterer trakassering og overgrep, men det finnes også dårlige eksempler der pastor og eldsteråd skal ordne opp selv, hevder Siri Søftestad.

– Noen er jeg imponert over. Andre er katastrofale, sier hun.

Søftestad har doktorgrad i overgrep mot barn og unge og har undervist om dette i ulike kristne sammenhenger.

Sjokkene

Kirker og kristne organisasjoner i Norge har hatt flere konkrete saker som har tvunget dem til å ta overgrep på alvor. Det startet med misjonærbarna som opplevde overgrep fra lærere og ansatte på internatskoler.

I løpet av de seneste 30 årene har det vært en rekke saker hvor pastorer, forkynnere og prester har blitt anklaget – i noen tilfeller også dømt.

I Norges KFUK-KFUM gikk flere kvinner ut og anklaget et medlem av landsstyret for seksuelle overgrep, på landsmøte i Volda, 1992. Saken ble et vannskille som gjorde Kristen-Norge bevisst på overgrepsproblematikken.

– Det må ofte skje alvorlige hendelser før noe blir gjort. Slik sett har kristne organisasjoner fått noen sjokk der de gjort seg erfaringer, konstaterer Siri Søfteland.

– Hvor profesjonelle har kirker og organisasjoner blitt i å forebygge og håndtere varsler?

– Mitt inntrykk er at kristne organisasjoner på toppnivå har vært mer opptatt av å lage gode rutiner enn organisasjoner innen for eksempel idretten, sier hun.

Profesjonalisering

Frank Grimstad i KA mener kristne organisasjoner skal være varsomme med å «slå seg på brystet å si at vi er bedre enn andre».

– Men jeg har sett en profesjonalisering. Ansvaret var flytende i de første årene når man fikk klager eller hørte rykter: Hvem skal følge opp? Nå er det ikke tvil om at det er daglig leder i for eksempel et fellesråd som har ansvaret. Regler for forholdet mellom leder og deltaker på leir har også blitt mer gjennomtenkt, sier Frank Grimstad, som er KAs administrerende direktør.

KA organiserer 500 kirkelige virksomheter, de fleste innen Den norske kirke. Gjennom 30 år i det kirkelige arbeidslivet har Grimstad vært bort i saker som viser at det ikke er nok med rutiner hvis holdninger svikter.

– Hva kan andre lære av kristne organisasjoners rutiner i varslingssaker?

– Jeg tror ikke vi har så mye å lære bort. Når dette nå kommer på dagsorden, bruker vi anledningen til å si at retningslinjer og holdninger må fornyes og utvikles. Det kan fort bli borte i en travel hverdag, sier KA-direktøren.

LES OGSÅ:

Anbefaler håndtrykk framfor klemming

Vil ha kirkelige Metoo-aksjon

Setter spørsmål ved den kristne kose- og klemmekulturen

Kler seg i svart mot kvinnevold

Overgrepsdømt får ikke ny sjanse

Kirker og organisasjoener bør trene på overgrepshåndtering

Komplisert

De etiske retningslinjene som Normisjon, NMS, Indremisjonsforbundet og NLM har utarbeidet er på 46 sider.

Søftestad er bekymret for at retningslinjene blir så omfattende at få kjenner innholdet og vet hvordan de skal bruke det i praksis.

– Jeg har sett noen av de etiske retningslinjene, og jeg kan vanskelig se at de er til hjelp den dagen man opplever en konkret situasjon. Da blir man sjokkert og forbannet. Når man er overmannet av følelser, trenger man klare og enkle rutiner.

Tre råd

Selv har Siri Søftestad tre enkle anbefalinger:

Lag enkle rutiner på et
A4-ark som alle med lederposisjoner i menigheter – eller parti – forstår. Rutinene må være korte, oversiktlige og kjente for alle.

Gi opplæring i lovmessige plikter og rettigheter og i hvor de etiske og moralske grensene i menigheten går.

Noen i organisasjonen må kunne mer enn andre og ha kontakt med politi, rådgivere og veiledere utenfor organisasjonen.

---

Metoo

  • Kvinner over hele verden har siden oktober stått fram med historier om seksuelle krenkelser i forbindelse med Metoo-kampanjen.
  • I enkelte engelsk­språklige land sier kvinner fra med emneknaggen #churchtoo om overgrep i kirkelige sammenhenger.
  • I Svenska kyrkan har kvinner markert motstand mot trakassering og overgrep under emne­knaggen #vardeljus.

---

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke