En meningsmåling Norstat har utført for Vårt Land avdekker at:

To av tre nordmenn opplever at rasisme er et problem her i landet.

Halvparten av mennene svarer at de opplever at rasisme er et problem.

Mens tre av fire kvinner svarer det samme.

– Hvis det er slik at fire av ti nordmenn ikke erkjenner at rasisme er et problem, da har vi en jobb å gjøre.

Det sier Ervin Kohn, nestleder ved Antirasistisk Senter. Han mener nordmenn må ta steget videre fra samtalen om rasisme finnes eller ei:

– Vi må slutte å spørre om det finnes rasisme. Nå kommer vitnesbyrdene som bekrefter at det finnes. Undersøkelsene har vi allerede. Dette minner litt om det vi også så i #MeToo. Først må vi erkjenne at vi har et problem, og deretter må vi diskutere spørsmålet om hva vi skal gjøre.

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (t.v.) og Ervin Kohn, nestleder ved Antirasistisk senter, møttes nylig for å diskutere rasismeproblene i norsk idrett. Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (t.v.) og Ervin Kohn, nestleder ved Antirasistisk senter, møttes nylig for å diskutere rasismeproblene i norsk idrett. Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Rødgrønn opplevelse

Meningsmålingen avdekker videre at:

De som stemmer SV og MDG sier unisont ja til at rasisme oppleves som et problem i Norge, mens de som stemmer Fremskrittspartiet bare delvis erkjenner problemet – her svarer kun 34 prosent ja på spørsmålet.

Formann i FpU, Bjørn-Kristian Svendsrud, sier at rasisme eksisterer også i Norge, men understreker at det eksisterer i mindre grad enn andre land.

Svendsrud er redd rasismedebatten er på vei inn i en debatt som ikke angår Norge. – Det kan selvsagt oppstå uheldige situasjoner hos politiet i Norge også, men det kan ikke sammenlignes med det vi ser i USA.

– Heldigvis har vi kommet langt i Norge i bekjempelsen av rasisme, men vi skal ikke underkjenne den rasismen som minoriteter kan kjenne på kroppen selv i 2020.

Svendsrud er tydelig på at selv om han mener alle har eget ansvar for å bekjempe rasismen, kan man ikke kalle alt for rasisme.

– I tillegg til rasismen i seg selv, er det to ting i debatten som jeg opplever som ganske farlig. Det ene er når enkelte prøver å importere USAs rasismeproblemer til Norge. Det andre jeg mener er farlig er når debatten har handlet om statuer.

Rasisme som samfunnsproblem oppleves svakest i Midt-Norge og sterkest på Østlandet.

Drømmen om fred

15 år gammel kom Rodwal Noorolhadi (26) fra krigsherjede Afghanistan til Norge, i håp om fred og et tryggere liv. Familien bosatte seg i Levanger i Trøndelag. Det viste seg å være mye vanskeligere enn hva Rodwal hadde forestilt seg.


Rodwal Noroolhadi mener det er naivt å tro at rasisme ikke er et problem i Norge. Selv har han opplevd mye rasisme siden han flyttet til Norge for 11 år siden. Foto: Adrian Nielsen.

– Jeg ble aldri sett på som en del av det samfunnet jeg bodde i. Jeg ble redusert ned til en liten gruppe basert på hudfargen min, utseende mitt, og min religion og kultur. Som femtenåring var det veldig vanskelig, og det gikk utover selvtilliten min.

Rowald forteller at det var flere ubehagelige opplevelser i Levanger som gjorde at han etter to år valgte å forlate den lille byen og flytte til hovedstaden. Men det er særlig én opplevelse skiller seg ut:

– Jeg og kameraten min var ute og gikk i Levanger en vakker sommerdag, og så møter vi en eldre dame og en liten jente. Så peker hun på oss og sier: «Pass deg for disse terroristene. De er grunnen til at verden går under.»

Yngre erkjenner

Flere yngre enn eldre sier rasisme er et problem. Ervin Kohn mener det kan forklares med at eldre mennesker har mer å se bak på enn å se frem til, og at det handler om å være på riktig side av historien.

– Eldre spør for eksempel enda hvorfor er det galt å bruke n-ordet. De er i langt større grad tilbakeskuende, og ikke framoverskuende som yngre generasjoner. Det er viktig at vi kjenner vår historie, hvis ikke er vi dømt til å gjenta feil.

– Hvordan forklarer du forskjellen mellom kvinner og menn?

– Kvinner er klokere. Gapet mellom høyt utdannede kvinner og menn øker stadig. I mange kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn.

Før valget i fjor høst gikk Kohn og Antirasistisk Senter gjennom alle partiprogram, men fant kun to partier som hadde noe eksplisitt om rasisme i sine program. Deres ambisjon er at alle partiene skal si noe om hvordan de vil motarbeide rasisme.

Kohn mener at grunnen til at flere kvinner erkjenner rasismeproblemet er fordi kvinner er klokere enn menn: – Kvinner er klokere. Gapet mellom høyt utdannede kvinner og menn øker stadig. I mange kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn.

Sivilisatorisk sammenbrudd

– Rasisme er samfunnsødeleggende, og vil over tid lede til sivilisatorisk sammenbrudd. Det sivilisatoriske sammenbruddet som skjedde i det tredje riket startet ikke i 1933 da Hitler kom til makten, men heller i 1923 da Julius Streicher startet sitt hatefulle propagandaskrift Der Stürmer.

– Mener du dagens situasjon er sammenlignbar med forholdene før 2. verdenskrig?

– Vi kan ikke sammenligne oss med det tredje riket i dagens situasjon, men vi kan se opp for alle som forteller oss at «man har grunn til å frykte noen eller noe», sier Kohn.

Plass til alle

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja er ikke overrasket over at rasisme oppleves ulikt i ulike deler av befolkningen, men sier det ikke er noen tvil om at det finnes rasisme i Norge.

– Vi må og skal snakke om rasisme, fordi den kampen ikke bare handler om dem som blir utsatt for rasisme, men om oss alle. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha og at det skal være plass til alle, skriver Raja i en e-post til Vårt Land.

Forrige uke uttalte Raja at oppmerksomheten på rasisme og diskriminering i idretten hadde vært for svak. Derfor krever han at idretten legger frem en rasismerapport. Raja minner om at regjeringen har laget en plan:

– Regjeringen har laget en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, og vi kommer blant annet til å sette i gang et forskningsprosjekt om rasisme og diskriminering på grunn av hudfarge og andre ytre kjennetegn.

LES MER HER:

• Mener kirkens støtte til Black Lives Matter er hyklerisk: – Adresserer ikke egen rasisme

• Når rasismen operer "undercover"

 – Debatten om rasisme blir kuppa av folk uten skoa på