Den tidligere offiseren Bolsonaro (63) er blitt stemplet som rasist, kvinnehater og homofob, men leder nå klart på meningsmålingene før presidentvalget søndag. Siste måling tyder for første gang på at han også kan gå ut av den avgjørende valgomgangen 28. oktober som seierherre.

– I så fall er det dramatisk for Brasil. Bolsonaro siterer ofte Italias Benito Mussolini og uttrykekt beundring for Chiles Augusto Pinochet og Brasils tidligere militærdiktatur. Han har holdninger som gjør at han vanskelig kan kalles en demokrat, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

LES MER: Fortsatt fengsler Lula

Paralleller til Trumpfattigdom

Mange har sammenlignet Bolsonaro med USAs president Donald Trump, som en ytterliggående høyrepopulist som seiler fram på en bølge med forakt mot de styrende elitene.

– Forskjellene er likevel store. Trump hadde den høyt utdannede eliten mot seg, mens Bolsonaro har størst støtte hos hvite med høy utdanning og inntekt. Blir han president, kan det føre Brasil tilbake til et autoritært og mannsdominert elitestyre, sier Bull.

Frykten forsterkes av at Bolsonaros visepresidentkandidat, general Hamilton Mourão, mener presidenten er i sin fulle rett til å mobilisere militæret om han mener at «institusjonene ikke fungerer». Bolsonaro vil ved en eventuell seier få store problemer med å håndtere et parlamentarisk flertall.

LES MER: Menn dominerer valg

Demokratistøtte synker

Bare 32 prosent av brasilianere sa seg i en undersøkelse i fjor enig i utsagnet «demokrati kan ha problemer, men er den beste styringsformen». Det er kraftig ned fra 54 prosent året før, og en topp på 61 prosent i 2010.

Bare 13 prosent er fornøyd med demokratiet.

Dermed er Brasil blant landene i Latin-Amerika med lavest tiltro til demokratiet, og den er sterkt svekket under de siste årene med økonomisk stagnasjon og enorme korrupsjonsproblemer.

Minner fra militærdiktatur

Det rapporteres om en økende tendens til å romantisere militærdiktaturet fra 1964 til 1985, da økonomien var i sterk vekst og sikkerheten bedre enn i dag.

– Selv om militærdiktaturet var basert på undertrykking og eksklusjon, så var det flere som også opplevde store positive konsekvenser i Brasil enn det var i mange andre latinamerikanske land. Mange i dagens Brasil er åpne for tanken om et militærregime igjen, sier Bull.

Hun mener Bolsonaro nå får støtte fordi har representerer en annen form for styre enn dagens regjering kledet av konservative Michel Temer. Gjennom snart tre tiår i parlamentet har han bygget en karriere på å forsvare diktatur og sterk militærmakt, samt bruk av bruk av tortur og vold for å slå ned på landets omfattende kriminalitet.

LES MER: En ekstrem kandidat

Frykter et militarisert Brasil

Bull tror at en eventuell Bolsonaro-seier kan føre til innskrenking av menneskerettighetene, og at flere militærstyrker blir satt inn under dekke av å ville bedre sikkerheten.

– Vi kan få en enda større militarisering av Brasils gater, der fattige og særlig unge, svarte menn betaler den høyeste prisen. Det kan bli økt aksept for bruk av dødsskvadroner og paramilitære styrker mot homofile, lesbiske og andre aktivister, sier Bull, som også frykter reaksjoner dersom Bolsonaro taper – om ikke akkurat et tradisjonelt militærkupp.

Stor og voksende ulikhet

Det skjer i et samfunn der allerede ekstreme ulikheter og fattigdom øker, mens ledigheten er på 13 prosent i Latin-Amerikas mest folkerike land, med over 200 millioner innbyggere. Brasil hadde nesten 64.000 registrerte drap i fjor, en drapsrate som er 50 prosent høyere enn i voldspregede Mexico.

LES MER: Global pinsevekst

Samtidig har det vært en klar holdningsendring i sosialkonservativ retning de siste seks årene, med økt motstand mot abort og likekjønnede ekteskap, mens støtten til dødsstraff og senket kriminell lavalder øker. Pinsevenner og andre evangeliske kristne går kraftig fram, også i den politiske eliten. For noen år siden lot også Jair Bolsonaro seg døpe som pinsevenn.