Nyheter

Menn dominerer latinamerikanske valg

En rekke latinamerikanske land skifter president i år. Etter en æra der kvinner vant mange presidentvalg på kontinentet, er menn igjen enerådende i presidentpalassene.

Bilde 1 av 3

I helgen ble Venezuelas president Nicolás Maduro gjenvalgt med over tre ganger så mange stemmer som sin nærmeste utfordrer. Godt under halvparten av de stemmeberettigede oppsøkte valglokalene i det vanstyrte landet.

LES MER: Venezuela nær kollaps

Til helgen er det presidentvalg i konfliktfylte Colombia, der det garantert også blir en mannlig president. I løpet av de siste ukene har de to eneste kvinnelige kandidatene til presidentvalget i landet trukket seg.

Menn overtar

Disse to valgene kan stå som et symptom på en hel serie med presidentvalg på det latinamerikanske kontinentet i år, der det utelukkende er menn som vinner makten.

Starten på tusenåret var et gjennombrudd for kvinner på toppen i kontinentets politikk. I 2010 var det kvinnelige presidenter i viktige land som Brasil, Argentina og Chile, og i Costa Rica.

Til sammen representerte disse kvinnelige presidentene rundt 40 prosent av innbyggerne på et kontinent som ellers er kjent for mannskultur og dominerende menn, machismo. Åtte år etter har menn gjenerobret den øverste politiske makten i alle disse landene.

Brasil

I Brasil ble Dilma Roussef suspendert fra presidentvervet i 2016 på grunn av en svært omstridt riksrettssak mot henne i landets nasjonalforsamling. Den venstreorienterte kvinnen ble i 2010 valgt som landets første kvinnelige president, etter populære Luis Inacio Lula da Silva.

Lula sitter nå fengslet for korrupsjon og har gitt opp sine planer om comeback når Brasil går til valg på president og nasjonalforsamling i oktober. Han var storfavoritt, men nå øker sjansene for at det konservative og markedsliberale regjeringspartiet beholder makten.

Avtroppende president Michel Temer støtter kandidaturet til tidligere finansminister Henrique Meirelles. Sosialisten Marina Silva ligger på tredjeplass i målingene, og er det kvinnelige håpet for venstresiden og miljøaktivistene.

LES MER: Høyreekstrem kandidat

Chile

Michelle Bachelet har vært en dominerende politisk leder i Chile siden den sosialistiske politikeren i 2006 ble landets første kvinelige president. Etter fire år utenfor presidentkontorene fra 2010, ble hun gjenvalgt i 2014.

11. mars i år var siste dag på jobben som president for Bachelet, etter at venstresiden led et tungt nederlag i vinterens valg. Dermed kunne den konservative milliardæren Sebastián Piñera (68) på nytt innta presidentkontoret, der han også satt i 2010–2014, mellom Bachelets to perioder.

LES MER: Paven møtt med protester

Costa Rica

I årets valg i Costra Rica med sine knapt fem millioner innbyggere, lå det an til en bemerkelsesverdig seier til den kristenkonservative predikanten og sangeren Fabricio Alvarado, som vant første valgomgang.

Han måtte imidlertid gi tapt for den langt mer liberale Carlos Alvarado (38) fra regjeringspartiet PAC, som regnes som et sentrum-venstreparti.

LES MER: Pinsepastor ledet, men tapte

Venstreorienterte Laura Chinchilla ble i 2010 landets første kvinnelige president, fram til 2014. Presidenter kan bare sitte en periode.

Cuba

Den kommunistiske ettpartistaten Cuba har de siste 59 årene vært ledet av brødrene Fidel og Raul Castro.

I forrige måned overlot imidlertid 86 år gamle Raul Castro jobben til sin visepresident Miguel Diaz-Canel (57). Han er en konservativ kommunist som vil videreføre revolusjonen, men med løfter om økonomiske reformer.

Avgjørelsen ble tatt av de 605 representantene i nasjonalforsamlingen, som hadde en enkel oppgave: Det var ingen andre kandidater enn Diaz-Canel.

Colombia

Det blåser høyrevind i Colombia, der den sentrumsorienterte fredsprisvinneren Juan Manuel Santos skal få avløsning som president.

LES MER: Nobel-effekt?

Før første valgrunde søndag leder konservative Ivan Duque soleklart på meningsmålingene, foran sosialisten Gustavo Petro. 41-åringen representerer det høyreorienterte partiet Centro Democráticos, som var imot fredsavtalen med FARC i 2016.

Høyresiden gikk fram vant parlamentsvalget i mars, uten å sikre flertall mot fredsavtalen. Siden avtalen ble inngått er over 150.000 flere mennesker tvunget på flukt, i et land der 7,3 millioner er internt fordrevet. Etter 1990 har gjennomsnittlig valgdeltakelse vært under 45 prosent.

Mexico

Med 127 millioner innbyggere er Mexico kontinentets gigant etter Brasil med nærmere 210 millioner innbyggere. Det er blitt en svært blodig valgkamp i det voldelige nabolandet til USA, der flere politikere er drept før valget 1. juli. I fjor ble rekordhøye 25.000 drap registrert i Mexico.

LES MER: Prester drepes i narkokrig

Soleklar favoritt i presidentracet er venstreorienterte Andrés Manuel López Obrador, som er kandidat for en koalisjon av venstrepartier. Kandidaten til det konservative regjeringspartiet PRI, José Antonio Meade, er på defensiven, delvis på grunn av sittende president Enrique Peña Nietos svake håndtering av konflikten med USAs president Donald Trump.

Paraguay

I april vant konservative Mario Abdo Benítez fra Coloradopartiet presidentvalget i Paraguay. Høyrepartiet har styrt Paraguay i nesten 70 år, også under diktaturet fra 1954 til 1989.

LES MER: Flytter ambassade til Jerusalem

Den nyvalgte presidenten er sønnen til privatsekretæren til tidligere diktator Alfredo Stroessner. Paraguay var fra 2008 til 2012 ledet av den venstreorienterte katolske biskopen Fernando Lugo.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter