Nyheter

Lula-fengsling åpner for ekstrem kandidat

En ytterliggående politiker kjent for rasistiske ytringer og diktaturstøtte seiler opp som Brasils mulige neste president, etter at storfavoritten Lula da Silva ble fengslet.

Bilde 1 av 2

Fengslingen av Brasils tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva for korrupsjon tidligere denne måneden, har åpnet for et dramatisk utfall av presidentvalget i Brasil i oktober.

– Fengslingen av Lula vil ytterligere forsterke den kraftige polariseringen vi har sett i Brasil de siste årene. Det er grunn til å være bekymret for hele det brasilianske demokratiet, sier samfunnsgeograf og Brasil-ekspert Torkjell Leira.

Ytre høyre-kandidat

Mannen som lå nærmest sosialdemokraten Lula på meningsmålingene og nå seiler opp som en mulig ny president etter valget i oktober, er den kontroversielle kongressrepresentanten Jair Bolsonaro (63) fra det sosialliberale partiet (PSL).

Den tidligere militæroffiseren er kjent for å fremme populistiske og ytterliggående høyresynspunkter, med vekt på en knallhard lov og orden-politikk.

– Bolsonaro framstår som svært autoritær, moralsk konservativ og med rasistiske og sexistiske holdninger rettet mot mørkhudete og kvinner. Han har brukt harde ord mot homofile og andre minoriteter, påpeker Leira.

Blant annet har Bolsonaro sagt om etterkommere av rømte afrobrasilianske slaver som lever i såkalte quilombo-bosetninger, at de «ikke gjør noe som helst» og at «jeg tror ikke engang de er i stand til å formere seg mer». I 2014 skal han ha sagt til en kvinnelig folkevalgt at hun var for stygg til å bli voldtatt.

«Støtter diktatur»

63-åringen har tidligere rost Pinochet-regimet i Chile og gjentatte ganger snakket positivt om Brasils militærdiktatur som ble avsluttet i 1985. Da han først ble innvalgt i nasjonalforsamlingen i 1990 ytret han at «jeg støtter diktatur».

For halvannen uke siden stevnet Brasils riksadvokat Bolsonaro for å ha oppfordret til hat og diskriminering mot svarte, urfolkssamfunn, kvinner og homofile. Dersom Bolsonaro skulle bli dømt, risikerer han opp mot tre år i fengsel og en bot på rundt en million kroner.

Siden han er kongressmedlem kan en sak mot Bolsonaro bare blir prøvd for Høyesterett, der køen av saker gjør det helt usannsynlig at den kan bli behandlet før valget i oktober.

Da Dilma Rousseff i 2016 ble avsatt som president etter en omstridt riksrettssak, stemte Bolsonaro ja til å avsette Rousseff under avstemningen i kongressen.

– Han benyttet anledningen til å hedre Carlos Alberto Brilhante Ustra, obersten som ledet den fryktede torturenheten som også torturerte Rousseff på 1970-tallet, påpeker Torkjell Leira.

Politisert prosess

Dilma Rousseff fra Brasils arbeiderparti (PT) overtok som president etter partifellen Lulas to perioder i 2011, men ble i 2016 offer for en riksrettsprosedyre i nasjonalforsamlingen, anklaget for å ha skjult underskudd i statsfinansene ved opptak av lån i statseide banker.

Dette var en type budsjettmessig pengeflytting som også hennes forgjengere hadde benyttet seg av uten at det ble noen sak, men i en politisert prosess endte det med flertall for å avsette Rousseff.

– Jeg mener avsettelsen må betraktes som en så illegitim maktovertakelse at det kan kalles et kupp. Jeg ser også rettsforfølgelsen av Lula som politisk motivert. Uansett skyldspørsmål har man her i høyt tempo kjørt fram en sak med tynt bevisgrunnlag, mens en rekke langt mer omfattende korrupsjonssaker mot samfunnstopper ikke er blitt prioritert, sier Leira.

Lula klar favoritt

Den fortsatt svært populære Lula, som fra sin sosialistiske plattform løftet millioner ut av fattigdom da han var president fra 2003 til 2011, ville ifølge meningsmålingene vunnet høstens valg klart dersom han ikke hadde blitt fengslet.

Dommen mot Lula og fengslingen er omstridt både i og utenfor Brasil, med daglige demonstrasjoner og krav om løslatelse utenfor fengselet der 72-åringen sitter. Blant organisasjonene utenfor fengselet er også representanter for Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).

– Brasil har fått sin første politiske fange siden diktaturet. De har satt en mann i fengsel på tynt bevisgrunnlag. Det som skjer med Lula er en forlengelse av kuppet mot Dilma Rousseff i 2016, og rettighetene til folk flest blir stadig svekket, sier Cristian Ariel Peña, koordinator for LAG i Brasil.

Det er omfattende protester i Brasil mot fengslingen av tidligere president Lula. «Frihet for Lula» krever disse demonstrantene utenfor lokalene til Høyesterett.

Dømt for bestikkelser

Lula ble i fjor dømt til over 12 års fengsel for å ha tatt imot en kostbar leilighet fra entreprenørselskapet OAS som ville sikre seg kontrakter på statlige byggeprosjekter.

Han overga seg tidligere denne måneden til politiet, etter at Brasils høyesterett avviste Lulas begjæring om å få utsatt soningen av straffen for en korrupsjonsdom til alle ankemuligheter er uttømt.

Lula mener at saken er politisk motivert. Han avviser alle anklager om at han har tatt imot luksusleiligheten som bestikkelse, eller at han selv utarbeidet et system som sikret politikere og ledere i oljeselskapet Petrobras bestikkelser.

– Saken har påfallende tynne beviser, og ville ifølge mange juridiske observatører neppe holdt i en vestlig rettssal. Den er hovedsakelig bygget på vitneutsagn fra næringslivsfolk mot løfter om straffereduksjon, men uten at man har funnet fysiske bevis som kan bygge opp om anklagene, sier Brasil-ekspert Torkjell Leira.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter