Kultur

Bedehuskulturens renessanse

Kitsche bilder av Jesus og innrammede bibelord. Bedehuskulturen er på moten igjen. – I en tid med økonomisk frihet virker det puritanske forlokkende, mener forsker.

Bilde 1 av 4

– Jeg tror bedehuskulturen er blitt mer populær de siste årene­. Retro-stilen er veldig inn. Vintage er populært og gamle ting blir satt pris på, sier Ingvild Klungland Lund (23).

Hun sitter ved et respatexbord sammen med venninnen Aase Martens (18) utenfor et stort hvitt partytelt på Skjærgårds music and mission. Her er de med på å drifte den kristne festivalens bedehus.

Teltet er innredet med gamle bord og stoler, pyntet med duk og potteplanter. På scenen står lovsangsinstrumentene klare, og på de litt skjøre teltveggene henger det pastellfargede bilder av Jesus og innrammede bibelord: «Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dömes skyldig.»

Beholder budskapet

– Vi tuller og tøyser jo litt med den gamle kulturen, men beholder samtidig innholdet slik at folk kan motta det samme budskapet i dag, sier Aase Martens.

– Er det gammeldags?

– Ja, det er litt gammeldags, men det er noe av sjarmen, og budskapet er fortsatt holdbart, sier Klungland Lund.

Hun kommer selv fra bibelbeltet og har vært på bedehuset siden hun ble født.

– Det er mye nostalgi i bedehusene. Mange som var med på å starte opp Skjærgårdsfestivalen har vokst opp i et bedehus, og føler en sterk tilhørighet til det miljøet.

Kollektivt minne

– Vi ser at retrobølgen også omfatter den religiøse kulturen, sier Olaf ­Aagedal, forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

Han mener å se at den religiøse­ kunsten og kulturen fra bede­husene igjen er blitt tatt inn i varmen.

– Mange av bedehusene står tomme eller er i ferd med å bli solgt. Da blir interiøret og den gamle kulturen en del av det ­kollektive minnet. Det er med på å fortelle historien om hvordan et lokalsamfunn var, sier Aagedal.

– Denne kulturen som før var veldig kontroversiell og påtrengende, med skarpe meninger om rett og galt, er nå stueren. De tingene oppleves ikke truende og kontroversielle lenger. Det er blitt en del av et hyggelig fortidsminne.

LES OGSÅ: En gang var det på Søreide bedehus hele bygda møttes – nå er det solgt

Selektivt minne

Aagedal forklarer at ungdoms forhold til ­bedehus var mye mer konfliktfylt for 20 til 30 år siden.

– De ble betraktet som en bremse av ny musikk og kultur som unge mennesker ønsket. ­Bedehusene har hatt perioder med mange generasjonsmotsetninger. Nå har man kanskje kommet over det, og da er det de gode minnene fra basarkulturen 
og juletrefestene som man husker.

Det gjelder også musikkinnslaget.

– En del av de gamle sangene­ som om frelse og fortapelse ble før sett på som litt teologisk vanskelige. Nå synges det igjen av full hals fordi de vekker gode minner følelser fra en annen tid.

LES OGSÅ: Fant sitt åndelige hjem i et nedlagt bedehus i BodøJesus og bibelord

På kjøp- og salg-nettsiden finn.no er det i skrivende stund 33 treff på «­jesusbilde». Mange av dem er like i stilen. Jesus står på en klippe­ med en blå eller rød pastellfarget kappe. Han har en hyrdestav i ene hånden, og et lam i den andre.

Bildene selges for opp til 900 kroner.

– Disse bildene viser bedehusfolkets sterke og følelsemessig forhold til Jesus. Det reflekterer mye av kjernen i bedehusbevegelsen. Det samme gjelder de innrammede bibelordene. Det er et utrykk for at bedehusene har lagt vekt på bibelordet og en bibels bokstavtro.

LES OGSÅ: Selger bedehus på Finn.no

Puritansk

Et annet kjennetegn på bedehuskulturen er økonomisk sparsommelighet.

– Den er ganske puritansk. Dels er det et utrykk for at husene­ er reist på dugnad, med økonomisk fornuft og uten unødvendig stas. Noen mener også at det ligger­ en dypere teologisk ­mening i det.

– På hvilken måte?

– Hvis du er av den oppfatting av troen er forkynnelse og samvær, så er bygningen og de ytre symbolene helt uvesentlig. Man kan ikke basere sin frelse på ytre ting. I en tid hvor det blir mer og mer overflod av ting og økonomien setter mindre grense, så er kanskje det noe som appellerer­, sier Aagedal.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur