– Er dette alt som er å si om bønn, bibel og disippelliv for ungdom? spør Bård Eirik Hallesby Norheim etter å ha sett gjennom noe av Awanas Disipler-materiell for ungdommer.
Han har doktorgrad i teologi og er ressursperson om ungdomsarbeid ved NLA Høgskolen der han er førsteamanuensis i praktisk teologi.
Minoritet?
Han er spørrende til om Awanas ungdomsopplegg gjør unge i stand til å møte et vitenskapelig syn på verden.
– I noen deler framstår det litt nervøst apologetisk. Som om de kristne er nødt til å starte i forsvarsposisjon. Om dette uttrykker en nykjøpt kristen minoritetsforståelse, der premisset er at kristne ungdommer må kunne argumentere for en overnaturlig virkelighet for å kunne forsvare sin egen gudstro, er jeg spørrende til hvor fruktbart det er, sier Hallesby Norheim.
LES MER: Får kritikk for å vektlegge synd
Gammeldags
Han lurer også på om slike «fullkonseptløsninger» er den beste måten å drive ungdomsarbeid på i vår tid.
– Tilpasses det godt lokalt, kan det fungere bra. Men fokuset på konsepter og program er en gammel måte å tenke på. Min uro er likevel er at det kan bli for massivt og at programfokuset kan bli for instrumentalistisk. Da blir for eksempel relasjonsbygging et middel for noe annet, for eksempel forkynnelse, sier teologen.
LES MER: Søndagsskolen: Vi tenker ulikt
Dåpssyn
En særlig utfordring for Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling, Imf-Ung, er hvordan de vil bruke dette som trosopplæring forankret i et evangelisk-luthersk dåps- og nattverdssyn, påpeker han.
– Her ser det ut til at Awana står for en distinkt annen tilnærming. Styrken i opplegget er likevel fokuset på familiens nøkkelrolle. Det er gledelig, sier Bård Eirik Hallesby Norheim.