Programsjefen i Søndagsskolen Norge synes Awanas materiell ser tiltalende ut og ser det som positivt at det dekker alle trinn i oppvekstårene. Men han konstaterer at Awana tenker «vesentlig annerledes» om flere ting.
Sæbø har skrevet boken Gudsbarnet, om barnets trosperspektiv. Han har sett på Awanas materiell opp til sjuendeklasse.
Gammelt læringssyn
– De seneste årene har vi og andre som arbeider med trosopplæring, distansert oss fra et gammelt læringssyn hvor den voksne eier alle svarene og der barn er passive og objekter i læringssituasjonen. Slik at ikke troen bare blir noe tillært. Barnet må forberedes på å eie en selvstendig tro som ikke er knyttet mest til menneskelige autoriteter. Vi mener en slik selvstendig tro er mer bærekraftig og mer troverdig i vår postmoderne kultur.
– Det gjør ikke Awana?
– Av det jeg har sett synes det som at voksne har definert alle bibelske sannheter og at fokus er at barna skal overta disse uten videre. Jeg ser lite rom for mysteriene, undring og spiritualitet. Her tenker vi veldig ulikt.
LES MER: – Formidler et skjevt menneskesyn
Guds straff
– Hvilke sider av Gud vektlegger Søndagsskolen Norge og Awana forskjellig?
– Awana ser ut til legge vekt på Guds straff. Bildet av en dømmende Gud presenteres for ganske små barn. Det er vi forsiktige med i den aldersgruppen vi konsentrerer oss om, 3-10 år, sier Odd Ketil Sæbø.
Bibelsyn
Han opplever at Awanas bibelsyn er mer konservativt enn Søndagsskolens.
– Vi kjenner oss ikke igjen i en så fundamentalistisk bibeltolkning. Også for oss er Bibelen inspirert av Gud, men ikke ord for ord. Og den kan ikke brukes som lærebok i naturfaglige og historiske spørsmål. Noen fortellinger i Det gamle testamentet har mytisk karakter, sier han.
LES MER: – Nervøst trosforsvar
Tradisjonelt
– Er ikke Awana bare tradisjonell trosopplæring som har vært vanlig på norske bedehus lenge?
– Jo, men i senere år har man distansert seg mye fra den tradisjonelle undervisningen.
– Awana vil at foreldre i større grad skal ta ansvar for opplæring i tro – er det noe Søndagsskolen har forsømt?
– Nei, vi bevisstgjør både ledere og hjem om at den viktigste trosformingen skjer hjemme. Samtidig er det foreldre gjør og praktiserer viktigere enn hvilke konkrete opplegg de gjennomfører. Det er mer formende enn det vi oppnår gjennom alle andre gode intensjoner, sier Odd Ketil Sæbø.
