Andre 
fortviler, 
Israel smiler

Israels utdanningsminister Naftali Bennett sa i går at tostatsløsningen nå er død. En av Trumps rådgivere, den ortodokse jøden Jason Dov Greenblatt, understreker at Trump gjerne vil bidra til en fredsløsning mellom Israel og palestinerne, men uten å presse mot partenes vilje.

– Trump vil støtte Israel på en helt annen måte enn Obama-­administrasjonen, sier Greenblatt til The Times of Israel.

Ifølge den andre av Trumps rådgivere i jødiske saker, David Friedman, er ikke Trump låst til tostatsløsningen, men har en fleksibel tilnærming.

Jerusalem-spørsmålet

På den israelske høyresiden oppfordrer flere nå Trump til å gjøre alvor av sitt tidligere løfte om å støtte Jerusalem som den udelte hovedstaden i Israel, og flytte den amerikanske ambassaden dit fra Tel Aviv.

Analytiker Shmuel Rosner ved tankesmien Jewish People­ ­Policy Institute (JPPI) tror Trump vil være mer imøtekommende overfor Israel, med større forståelse hvis ­Israel må bruke makt for å slå ned på ­palestinsk vold.

LES OGSÅ: Israelsk høyreside gleder seg til ny Trump-æra

Pratet sammen

Den nyvalgte Donald Trump har allerede invitert Israels statsminister Benjamin Netanyahu til offisielt besøk i Det hvite hus, «ved første mulig­het». Det skjedde i en femten minutter lang telefonsamtale mellom de to etter den dramatiske valgnatten. Ifølge Netanyahus kontor var det en «varm og hjertelig» prat mellom to venner som kjenner hverandre etter flere møter.

På palestinsk side er forventningene langt mer lunkne. De har lenge fortvilet over Obama-administrasjonens passivitet, ­særlig i bosetterspørsmålet.

Israel-venn

Netanyahu kaller i sin gratulasjonshilsen Trump en «sann venn av staten Israel».

Før det israelske valget i 2013 laget Trump en 35 sekunders videohilsen til støtte for Netanyahu, der han betegnet den ­israelske statsministeren som en «fabelaktig fyr». I et intervju i mai sa Trump at han fullt ut støtter Netanyahu, og oppfordret til bare å kjøre på med utbyggingen av jødiske bosettinger på Vestbredden.

De to har også hatt noen uenig­heter. Netanyahu gikk offentlig ut med refs av Trumps uttalelser om å stenge alle muslimer ute fra USA, der statsministeren understreket at «Israel respektere alle religioner, og garanterer rettighetene for alle borgerne».

Iran-avtalen

Politisk er Trumps løfte om å endre atomavtalen med Iran som musikk i Netanyahus ører. Den israelske statsministeren har vært en kompromissløs motstander mot en avtale der Teheran får utvikle et sivilt atomprogram og slippe­ unna tyngende økonomiske sanksjoner. I Israel er tilliten minimal til et iransk regime som gjennom årene jevnlig har kommet med antisemittiske uttalelser og utsagn om å ville stryke Israel av kartet.

Det vakte irritasjon i Det hvite hus da Netanyahu i fjor takket ja til en invitasjon fra republikanerne om å tale i Kongressen, der han refset atomavtalen med Iran.

Det er første gang i løpet av ­Netanyahus totalt ti år som statsminister at han kan samarbeide med en republikansk president hos Israels viktigste allierte, USA. Den høyreorienterte Netanyahu har studert ved flere amerikanske eliteuniversiteter, inklusive Harvard, og er ofte stemplet som en republikaner.

LES OGSÅ: - Toget har gått for en tostatsløsning

Antisemittisme

Det ble mindre godt mottatt i Israel da Trump i valgkampen sa at han ville forholde seg «nøytral» til den israelsk-palestinske konflikten, og da han antydet at Israel godt kunne betale selv for militærhjelpen de får fra USA.

Det har dessuten vakt sterk ­bekymring blant jøder, også i ­Israel, at Trump har brukt retorikk som mange mener støtter opp om antisemittiske myter.

Blant annet advarte Trump for under en måned siden om at ­Hillary Clinton «møtes i hemmelighet med internasjonale banker for å planlegge hvordan de skal undergrave USAs suverenitet», og at «globale maktstrukturer» rotter seg sammen mot vanlige amerikanere.

Konspirasjoner

Uttalelsene har ifølge kritikere betenkelige likheter med gamle konspirasjonsteorier om en mektig ­jødisk finans-sammensvergelse, ikke minst under framveksten av nazi-­Tyskland.

Trumps ordbruk fikk Anti ­Defamation League til å gå ut med en anmodning til Trump om å «unngå retorikk som historisk har vært brukt mot jøder».

Donald J. Trump, som har en jødisk svigersønn, avviser alle antydninger om at han skulle ha antisemittiske holdninger. Han har imidlertid spilt på innvandringsskepsis og ønske om å forsterke de hvites posisjon i et mer multikulturelt USA. Hans kandidatur er blitt støttet av mange rasister og jødehatere, inklusive­ nasjonalisten David Duke og ­andre tilknyttet Ku Klux Klan.

Rasisme

Det rapporteres om en oppblomstring av tildels svært hatefulle og rasistiske ytringer i USA under valgkampen. Det gjelder også antijødiske ytringer, ikke minst på sosiale medier.

I en valgreklame forsterket Trump inntrykket av å spille på grumsete holdninger. Kjente ­jøder som finansmannen George Soros, sentralbanksjef Janet Yellen og Goldman Sachs-direktør Lloyd Blankfein dukket opp på en reklame knyttet til utsagn om at «de styrer maktens spaker», og at Hillary Clinton «samarbeider med disse menneskene som ikke har ditt beste i tankene».

LES OGSÅ: Trump holder mediene på armlengdes avstand