2016: Et skjebneår for ideell velferd?

2016 blir et skjebneår for ideelle aktører innen helse- og omsorg, skal vi tro Ap, KrF, forskere og de ideelles representanter i Virke og Frivillighet Norge.

LES OGSÅ: Nye EU-regler truer ideell velferd

EU-regler

1. juli trer EUs direktiv for offentlige anskaffelser i kraft. Da forsvinner de skjermede anbudsrundene for ideelle innen helse- og omsorgsfeltet, ifølge en juridisk vurdering fra 2014.

I åpen anbudskonkurranse med kommersielle stiller de ideelle med en stor ulempe:

• Pris avgjør så lenge et minstekrav for kvalitet møtes. I praksis blir ikke kvalitet avgjørende.

• De ideelle har dyre pensjonsforpliktelser, fordi de tidligere måtte ha samme pensjonsordning som staten.

[ DETTE VIL POLITIKERNE GJØRE ]

Større handlingsrom

Slik behøver det ikke gå, mener Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning. Vi har et større handlingsrom i møte med EU-reglene enn politikerne tror.

EU-direktivet regulerer egentlig ikke såkalt «velferdsmiks» – fordelingen mellom offentlige, ideelle og kommersielle velferdsaktører. Det skal derimot skape konkurranse på tvers av landegrenser.

VIRKE IDEELL: – Spørsmålet er om det ­finnes politisk vilje til å ta grep

Direktivet kan ramme Norges velferdsmiks hardt, fordi vi har dratt bruken av anbudsrunder for å fordele velferdsoppgaver veldig langt, mener Sivesind.

Andre land rammes ikke på samme måte, fordi de har andre og mer varierte mekanismer for å fordele velferdsoppgavene. Direktivet gir dessuten større handlingsrom for velferdstjenester enn andre tjenester, ifølge forskeren.

FRIVILLIGHET NORGE: – Bjellen er hengt på katten

Mål og middel

Allerede i dag vokser de kommersielle velferdsaktørene sterkest i Norge. Mellom 2006 og 2013 økte de sin andel av velferdstilbudet fra 11,5 til 13,4 prosent, viser en fersk rapport som Sivesind har redigert. Veksten skjer innen barnehage, barnevern og rusomsorg. Andelen ideelle står på stedet hvil.

Rapporten kunne for første gang empirisk fastslå at de ideelle aktørene best sikrer ekte mangfold i velferdstilbudet – om rammebetingelsene er bra nok.

LES OGSÅ: Sp krever minsteandel ideell velferd

Nettopp mangfold i form av valgfrihet, medvirkning og tilpasning for brukerne har vært mål for skiftende regjeringer.

Dermed stemmer ikke midlene politikerne har brukt – anbudsrunder - overens med målet, konkluderte Sivesind.

LES OGSÅ: Ideelle aktører sikrer mangfold i velferdstilbudet

Får støtte

En juridisk vurdering gjort for Ideelt Nettverk i fjor synes å støtte Sivesinds påstand: Regjeringen har et større handlingsrom i møte med EU-direktivet enn den tror.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Vurderingen konkluderte med at kontrakter om helse- og sosialtjenester kan reserveres for ideelle, men at det stilles større krav til begrunnelse om at det bidrar til å oppnå «mål i helse- og omsorgssektoren, fellesskapets beste og økonomisk effektivitet», sa partner Moten Goller i Wiersholm til Vårt Land den gang.