Mina Finstad Berg vil ikke at konservative kristne skal få enerett på å definere kristendom i offentligheten. Derfor stiller hun gjerne opp i religionsdebatter.

Tro, håp og følelse

Mina Finstad Berg vender seg ofte til Gud. Det er enveiskommunikasjon, for svar får hun aldri.

Kaja Skatvedt
Publisert Sist oppdatert

Det er sommerferien 2004. Mina Finstad Berg sitter halvsovende i baksetet sammen med lillebroren på vei fra Norway Cup til ferie i Kristiansand. Hun har skåret mål, og er lykkelig. Familiens grønne Passat suser sørover på E18, klokka nærmer seg midnatt.

Da ser hun plutselig lysene som kommer rett mot. Den andre sjåføren har sovnet bak rattet og kommer over i deres kjørefelt. Nå dør jeg, tenker Mina.

– Jeg var ikke i tvil. Jeg var helt sikker på at nå, nå er livet slutt: Jeg blir bare 14 år.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

min tro