De siste månedene har jeg stått i mange abortdebatter med Kamzy Gunaratman fra Arbeiderpartiet. I Vårt Land presenterer Gunaratnam det hun kaller seks myter om abortloven.
Hun mener i tillegg at vi «må ha samme virkelighetsbilde». Etter disse månedene skulle jeg ønske vi klarte å ha et felles virkelighetsbilde, men innlegget hennes viser at hun ikke tar innover seg at det er store etisk krevende spørsmål knyttet til abort og den nye loven hennes regjering har lagt frem.
Det er mange sannheter om en utvidelse av abortloven hun og regjeringen velger å overse. Her er seks av dem:
1. Barnets rettsvern vil svekkes
Regjeringen foreslår en utvidelse av fri abort til uke 18. Det er et nesten halvgått svangerskap. Det er et radikalt forslag, fordi uke 18 ligger så nærme barnets levedyktighet og tidspunktet der helsevesenet redder for tidlig fødte barn.
Det er bekymringsverdig at helseminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Jan Christian Vestre, har kalt det et moderat forslag.
2. Kvinner vil bli stående mer alene med vanskelige valg
KrF har i mange år kjempet for at kvinner skal få bedre oppfølging under og etter svangerskap. Å sikre kvinner nødvendig oppfølging står ikke i motsetning til å fremdeles ivareta et etablert rettsvern for ufødt liv.
Abort vil alltid handle om både den gravide og barnet. Om å ivareta kvinnen i en sårbar situasjon, og det ufødte liv. Da må vi forbedre nemndene, ikke fjerne dem. Helsetjenesten må ha tid og ressurser til oppfølging, slik at ingen gravide blir stående mer alene om vanskelige valg.
3. Utvidelse av fri abort vil muliggjøre sortering
Siden fosterdiagnostikk ble et tilbud til alle gravide, oppdages flere kromosonvariasjoner. I følge FHI tar nå 9 av 10 kvinner som får påvist at barnet har Downs syndrom, abort. Det er det høyeste som er målt siden 1999. Dette er en utvikling som bekymrer KrF.
Altfor mange mødre har allerede stått frem i media med historier om abortpress fra helsevesenet når de har fått vite at barnet deres har Downs syndrom. Det er sterkt kritikkverdig, og er noe som har fått vokse frem på Arbeiderpartiets vakt uten at det er tatt tak i.
Vi må heller ikke glemme at flere og flere egenskaper kan avdekkes utover i svangerskapet. Blant annet, som Ahus påpeker i sitt høringssvar, vil det med denne utvidelsen være mulig å ta abort på bakgrunn av for eksempel barnets kjønn. Jeg tror absolutt ikke mange norske kvinner idag vil gjøre det, men det er ikke en dør jeg vil åpne.
4. Norge kan bli ett av de mest liberale landene på lovgivning om tvillingabort
Arbeiderpartiet har foreslått fri tvillingabort til uke 18, uansett om tvillingen er «frisk» eller ei. I Sverige er det som hovedregel ikke lov å fjerne en frisk tvilling, og i Danmark er det ikke lov å redusere svangerskapet til ett foster. Hverken abortlovutvalgets flertall eller mindretall har foreslått en utvidelse som Arbeiderpartiet vil ha.
Det mange ikke vet er at en senabort også er et betydelig større, og langt mer smertefullt inngrep for kvinnen
Vi vet ikke hvor lang tid det tar før den teknologiske utviklingen tilsier at det blir mulig å velge å beholde den tvillingen med det kjønnet eller egenskapene en ønsker, ikke den tvillingen som ligger «lettest til» slik det er i dag.
5. Aborttallene øker og flere vil kunne ta senabort
Arbeiderpartiet med flere argumenterer med at utvidelse av grensen for fri abort ikke vil få konsekvenser fordi få aborter tas etter uke 12. Jeg mener de undergraver hva det betyr at dagens grense nettopp går ved uke 12, for vi blir alle formet og farget av de lovene vi har og rammene de legger. Endrer vi loven sender vi også et signal om at det ikke er mer alvorlig å ta abort senere, og det er ikke mulig å utelukke at flere aborter da vil tas nærmere uke 18.
Det mange ikke vet er at en senabort også er et betydelig større, og langt mer smertefullt inngrep for kvinnen. Jeg vil heller ikke at flere kvinner enn i dag skal gå gjennom dette.
6. Helheten av hva Arbeiderpartiet foreslår er etisk krevende
I 2020 kjempet Arbeiderpartiet gjennom økt tilbud av fostertesting, som NIPT. SV og Frp sikret flertall for vedtaket, som kom uten utredning eller høring. I 2024 gikk Arbeiderpartiet lenger, ved å sørge for å tilby NIPT til alle gravide, også de utenfor risikosvangerskap.
Høringssvarene viste bred faglig motstand mot Arbeiderpartiets gjennomslag, blant annet fordi de med rette så det kunne skape en opplevelse av at NIPT er en del av svangerskapsomsorgen, noe det ikke er eller skal være. Instanser pekte også på at flere gravide vil føle et tydeligere press på at det var viktig og riktig å ta testen, noe det heller ikke er eller skal være, da testen ikke har noen helsegevinst utover å avdekke barnets egenskaper. Når NIPT tas på gravide utenfor risikogruppen kan det tvert imot gi økt antall falske positive svar, som vil kunne både skape stor uro for den som er gravid, og i ytterste konsekvens øke aborttallene ytterligere.
