I debatten rundt ny abortlov er det mye informasjon fra alle kanaler. Vi er alle enige om at fakta har makta. Det er også mye følelser i debatten og den retten skal ingen bli fratatt.
Men på slutten av dagen må vi ha samme virkelighetsbilde, da må vi også dele den samme informasjonen. Her er noen:
1. «Dagens abortlov kan brukes i 2024»
Abortloven av 1978 omtaler abort som et inngrep, noe det i dag oftest ikke er. Abortloven angir at aborten skal skje på sykehus, noe den i dag ofte ikke gjør. Abortloven omtaler legen som eneste utøvende helsepersonell, til tross for at abortomsorg i dag ofte ivaretas i stor del av jordmødre, sykepleiere eller annet helsepersonell. Abortlovens bestemmelser angir alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming hos mor som selvstendige kriterier for svangerskapsavbrudd etter grensen for selvbestemmelse - noe som harmonerer dårlig med dagens oppfatning av disse tilstandene og helselovgivning ellers. Vi trenger en ny abortlov, uansett.
2. «Folk må bare bruke prevensjon, da trenger vi ikke abort»
Det er ikke slik at god prevensjonsbruk utelukker behov for svangerskapsavbrudd: En norsk studie fra 2016 viser at hele 36,5 prosent av kvinner som ber om svangerskapsavbrudd brukte prevensjon da de ble gravide.
Av abortene som utføres etter uke 12 er to av tre begrunnet i en medisinsk tilstand ved fosteret. Dette er altså barn som er ønsket, men som har en alvorlig sykdom eller en skade. Da er det ikke bare å “bruke prevensjon”.
3. «Bare uansvarlige folk som blir ufrivillig gravide»
I tillegg til det faktum at også prevensjonsbruk kan føre til ufrivillig graviditet, så er det faktisk sånn at ingen av oss vet hvilken livssituasjon mennesker står i. Mennesker vi i vår hverdag tenker er «overmennesker» kan også bli slått ut av en slik situasjon – det handler ikke om ansvarlighet.
Hva hvis du har uregelmessig menstruasjon, og ikke fanger opp graviditeten før det er for sent? Hva hvis du planlegger graviditeten med en partner, men finner ut at forholdet ikke var levedyktig likevel? Hva hvis du mister jobben og står i en uavklart økonomisk situasjon? Hva hvis andre livskriser treffer samtidig? Hva hvis [sett inn hva som helst] og poenget er at ingen av oss vet hvilken livssituasjon andre mennesker står i. Det må vi respektere.
4. «Alle partier er for tilgangen til abort, men det går vel grense et sted?»
Nei, alle politiske partier i Norge er ikke for tilgangen til abort og alle partier har ikke historisk kjempet for dette. Å ta tilgangen til selvbestemt abort som en selvfølge – er i bestefall naivt.
I denne stortingsperioden behandlet stortinget et grunnlovsforslag fra KRF som ikke kan tolkes på noen andre måter enn at Norge må avvikle tilgangen til abort. Derfor blir det søkt å debattere antall uker med partier som i utgangspunktet er i mot denne tilgangen.
5. «Hvis vi utvider antall uker i aborttilgangen vil det bli flom av senaborter»
Vi har ingen holdepunkter for at en økt grense for selvbestemmelse vil øke antall senaborter.
Hvert år gjennomføres det rundt 12.000 svangerskapsavbrudd i Norge. De fleste aborter blir utført tidlig i svangerskapet. 84 prosent før niende uke, og 95 prosent før uke 12.
Av abortene som utføres etter uke 12 er to av tre begrunnet i en medisinsk tilstand ved fosteret. Dette er altså barn som er ønsket, men som har en alvorlig sykdom eller en skade.
I Sverige, som siden innføringen av selvbestemt abort har hatt 18 uker som grense, utgjør ikke aborter etter uke 12 noen større andel av aborter totalt enn de gjør i Norge.
Det er også et tankekors: I dag får de aller fleste som søker om tillatelse til abort etter 12. uke innvilget søknaden. Det har vært en utvikling over tid med en økende andel innvilgelser og tilsvarende synkende andel som får avslag i nemnd på sin søknad. Når det gjelder antall kvinner som får endelig avslag i nemnd, har det vært rundt 10 kvinner årlig de siste årene.
Hvis man får et ja i nemd uansett mellom uke 12 og 18, hvorfor skal vi sette kvinner gjennom ydmykende strafferunder, som de melder om selv?
6. «Fosterantallsreduksjon gir et sorteringssamfunn»
Årlig gjøres det mellom 10 og 20 fosterantallreduksjoner i Norge. Og siden det ble innført nemndbehandling av dette har ingen fått nei, noen sinne. Å være gravid med mer enn ett barn øker sjansene for spontanabort og komplikasjoner. De fleste som tar fosteranttalsreduksjon gjør det fordi ett eller flere av fostrene er syke. Det gir ikke et sorteringssamfunn. Det gir en trygget og fører til færre spontanaborter.
Den nye abortloven gjenspeiler dagens praksis, samtidig som den lovfester retten til veiledning før og oppfølging etter abort (vi må bli bedre her), endrer loven slik at abort kan tilbys i primærhelsetjenesten (da 95% tar medikamentall abort og man trenger ikke å dra på sykehus for å gjøre dette) og sist, men ikke minst: Kvinner er kapable til å ta avgjørelsene selv.
