I Norge skal vi komme sammen når store kriser inntreffer. Støtte til Ukraina i deres kamp mot Russlands invasjon er blant dem. Det er en krig i våre nærområder, og utfallet vil ikke bare legge føringer for deres, men også Norges nære fremtid. Sikkerhetssituasjonen landet vårt nå står overfor er alvorlig, og bør derfor behandles alvorlig.
Det er derfor en bra ting at alle på Stortinget står sammen om Nansen-programmet. For sammen ble vi enige om å sikre solid og forutsigbar økonomisk støtte til Ukraina, militært som sivilt, over flere år. Ikke for å oppfylle noen internasjonale forpliktelser, men fordi mennesker dør og lider unødvendig stort. Fordi det angår oss.
Utilstrekkelig fra Støre
Forrige helg måtte Ukraina forsvare seg mot ett av de største luftangrepene med missiler siden fullskalainvasjonen mot deres territorium startet. Ifølge Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, sendte Russland opp mot 120 missiler og 90 droner.
Støre-regjeringen har budsjettert med 15 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2025. KrF mener det er utilstrekkelig. Kampen på bakken i Ukraina tilsier at norsk støtte må opp. Det er både riktig og nødvendig. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes nå. Derfor må støtten også opp raskt.
Etter avtalen er utgangspunktet for norsk Ukraina-støtte at om lag halvparten av støtten til Ukraina skal gå til militære formål og den andre halvparten til sivil bistand. Dette har gjort at Ukraina er den største mottakeren av norsk bistand, og at en stadig mindre andel går til de aller fattigste landene.
Stor endring av norsk bistand
Fordi regjeringen også fører flyktningkostnadene for ukrainske flyktninger det første året de er i Norge på bistandsbudsjettet, gjør dette faktisk at Norge nå er den nest største mottakeren av norsk bistand. Om Ukraina-støtten økes til 50 milliarder kroner, vil altså utgangspunktet være at 25 av disse milliardene skal tas fra budsjettet som skulle gå til verdens aller fattigste.
Med andre ord kan vi i løpet av de neste ukene stå overfor den største endringen av norsk bistand i nyere tid. For om oppjusteringen av støtten til Ukraina skjer på feil måte, kan halve det foreslåtte bistandsbudsjettet utraderes. Dette kan og bør vi unngå. Norge skal stille opp mer for Ukraina i den situasjonen de er i, men poenget er at Norge skal betale for dette selv, ikke verdens fattige.
Om oppjusteringen av støtten til Ukraina skjer på feil måte, kan halve det foreslåtte bistandsbudsjettet utraderes
Droppe Sudan? Nei.
All den tid Norge har mulighet til å støtte Ukraina med friske midler, uten at dette påvirker prispresset i norsk økonomi, bør og må det gjøres. Regjeringen har allerede kuttet støtten til utdanning med over en 1 milliard kroner, midt i en global læringskrise der så mye som 250 millioner barn og unge verden over er ute av skolen.
Bare i sommer erklærte FN for første gang på syv år hungersnød, etter krigsherjingene i Sudan. Det er rett og slett ikke rom for å kutte støtten dit.
Skjerm bistanden
Om regjeringen nekter å skåne bistandsbudsjettet, kan en løsning være at den økte støtten utelukkende er våpenstøtte.
Det vil være lite nobelt om Norge nå erklærer en kraftig økning i støtten til Ukraina, uten at vi egentlig tar regningen selv. Vi må ta regninga selv, med friske midler som ikke går på bekostning av støtte til verdens fattigste. Det er både riktig og nødvendig.
For det skal ikke være noe tvil om at Norge stiller opp for Ukraina og verdens fattigste, verken i dag eller i morgen.
