Nylig ble det utgitt en felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold underskrevet av 40 kristne organisasjoner. Når jeg leser gjennom den, merker jeg at de ulike punktene ikke er spesielt overraskende.
Jeg visste fra før at mange av disse organisasjonene mente noe i denne retningen. Erklæringen tar avstand fra utfrysing (og liknende fenomener slik som tvang, sjikane og vold) i alle sammenhenger. Det som imidlertid virker klart for meg er at en erklæring som dette i seg selv bidrar til utfrysing.
Skeives opplevelser
Det er ikke til å stikke under en stol at gjennom historien har mange skeive i kristne sammenhenger har blitt møtt på måter som volder stor skade. Dette er noe erklæringen med rette tar avstand fra. Likevel er det en side ved skeives opplevelser med kristendom som ignoreres og ofte avfeies til fordel for å ta avstand fra skadende oppførsel.
Denne erklæringen gjør rommet for å mene noe annet enda mindre
Den andre siden er at ideene om å undertrykke sin egen seksualitet og kjønnsidentitet også gjør reell skade.
Det er ikke min erfaring at kristne møter meg med fiendtlighet. Det finnes unntak, men da jeg gikk på bibelskole opplevde jeg at folk for det meste var respektfulle. Det vanskelige var å skulle tro at skeive venner av meg ikke kunne leve ut sin kjærlighet, og at hvis jeg skulle mene noe annet måtte jeg ha vanntett argumentasjon på alle fronter. Denne erklæringen gjør rommet for å mene noe annet enda mindre.
Egen opplevelse
For min egen del opplevde jeg at å prøve å se på meg selv som en mann ikke var mulig å takle og at det kvelte min evne til å føle, til å forestille meg selv i fremtiden og til å ta vare på meg selv. Hvis jeg vil være et faktisk menneske, har jeg ikke noe annet valg enn å se på meg selv som en kvinne og imøtekomme meg selv med dette. Jeg har snakket med andre skeive som føler på noe liknende og jeg er sikker på at mange flere kan kjenne seg igjen.
Da de på Veritaskonferansen annonserte på scenen at de skulle dele ut erklæringen og oppfordret om å ta den imot, følte jeg på første gang på flere år den samme følelsen av å være fanget, og det samme utenforskapet som jeg følte så ofte da jeg gikk på bibelskole. Jeg merker at det fortsatt preger meg.
Konsekvensene av dette synet er der uansett om man tar avstand fra dem. Konsekvensen av denne erklæringen vil være flere som blir i skapet og fornekter deler av gudsbildet i seg selv, fordi rommet for å gjøre noe annet blir mindre.
Jeg håper medlemmene i organisasjonene som har tilsluttet seg erklæringen tar dette innover seg.
