Dag Elgvin gjør det i enkleste laget for seg i sin kritikk av Khadija Owdah 6.august; han mener å fastslå at Allah og Gud ikke er det samme.
For det første finnes det bare én gud, for det andre er ordet «Allah» det arabiske ordet for Gud. Både arabisktalende muslimer, jøder og kristne benytter det samme ordet for Gud: «Allah».
Det som dog skiller er gudsforestillingene. Men dette skiller for øvrig også innad blant kristne; det burde være en smal sak å minne om hundrevis av år med forakt, utstøtelse, psykisk og grov vold innad blant kristne. Alle dem som ikke delte det egne kirkesamfunnets gudsforestilinger ble ansatt som vranglærere og satans barn. Det finnes millioner av ofre for kristen «bibeltroskap» og maktmisbruk. Ikke minst ble også muslimer og jøder gjennom historien rammet av kristnes forakt og fordømmelser. Den stille uken ble for eksempel ikke spesielt stille for jødene, for å si det slik.
Menneske først
Man bør snart erkjenne at Kristus er større enn kristendommen, Den Hellige Ånd blåser dit den vil, og kjærligheten både gir og fordrer. Gud skapte ikke først jøden, ikke den kristne, ikke muslimen, og så videre, men mennesket: Det vi alle har felles sitter i dypet av våre hjerter; det kan aldri endres. Det som skiller, sitter i våre hoder. Det kan derimot utvikles, endres.
Det betyr at sannheten også kommer til uttrykk hos jødene, muslimene og de sekulære humanistene som hos alle andre. Også islam er for øvrig i bevegelse, selv om dogmatikerne og andre sterke krefter ennå tviholder på makten her og der. Det er dog et poeng å se at den kristne reformasjonen tok hundrevis av år og hadde en voldsom pris, mens enkelte kristne forventer visst at en tilsvarende islamsk reformasjon skal skje glatt over noen måneder? Det finnes faktisk flere fortolkninger av Koranen blant de lærde teologene, hvor progressive muslimer har sin plass i islam. Men variasjonene og disse nevnte aldri for samme oppmerksomhet i mediene som de andre dogmatiske får. Som med kristne og jøder er det de negative og destruktive elementene som gis oppmerksomhet.
De progressive muslimene innser at det kan være forskjellige tilganger til og måter å lese Koranen på.
Den kristne reformasjonen tok hundrevis av år og hadde en voldsom pris, mens enkelte kristne forventer visst at en tilsvarende islamsk reformasjon skal skje glatt over noen måneder
Begynn nedenfra!
Kristus kom og krysset grenser. Når grenser krysses, så blir ikke virkeligheten mindre, men desto større og rikere, og mer utfordrende i positiv forstand. I møte og dialog med islam og andre religioner og livssyn bør man alltid begynne nedenfra ut fra det vi alle har felles, ikke ovenfra hvor man begynner med dogmer, troslære og ideer om det transcendente, det vil si det som skiller.
Menneske først, religion så: Heller starte med seg selv, med erfaringene i livet som medmenneske, fortelle om håp, trygghetsforventninger og eventuell fryktbaserte forhold i samfunnet, hvor de deltagende muligens undrende ser bilder av seg selv og sin tro males opp av «de andre» til det helt ugjenkjennelige. Og derfra til å berøre årsaken til at man tror på Gud.
Slik lærer man i dialogen også noe om seg selv og sin egen tro, hvilket er viktig: Målet med slik nødvendig dialog er selvsagt også selverkjennelse gjennom å åpne oss for den andres fortellinger om livet, tro og religion. Slik vokser vi alle. Plutselig gjenkjenner man Kristus også i muslimen, jøden og de andre. Dette fremfor å igjen begrave oss i egen uvitenhet, arroganse og fordommer.
