I Vårt Land onsdag 12. juni kan vi lese at ikke bare Høyre, men også de andre borgerlige partiene Venstre og Fremskrittspartiet, ønsker å kutte i tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn.
Som Vårt Land påpeker i sin leder, er det størrelsen på tilskuddet til Den norske kirke (DNK) som regulerer størrelsen på tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn. Grunnloven understreker at «Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.». Derfor vil vi med dagens ordning få følgende paradoks: Færre medlemmer i DNK medfører økt tilskudd til andre tros- livssynssamfunn.
Ny lov har ikke løst utfordringen
I 2021 kom en ny, felles trossamfunnslov som omfatter alle tros- og livssynssamfunn. Én av flere nye ting ved denne loven var en felles og likebehandlende tilskuddsordning.
Loven har verken skapt eller løst fordelingsproblemet, selv om utfordringene er godt kjent og strekker seg helt tilbake til loven av 1969. Derfor oppleves det litt besynderlig at Høyre, med Tage Pettersen i spissen, ønsker å programfeste kutt i ordningen, uten å ta tyren ved hornene.
Det fremstår snarere som man leter etter måter å stramme igjen pengepungen. Vi har selvsagt forståelse for at myndighetene må gjøre vanskelige økonomiske prioriteringer fremover. Problemet er at de foreslåtte kuttene ikke løser utfordringene, bare utsetter dem. Da kan det fort også oppstå nye.
Man må holde tunga rett i munnen for å unngå å gå på akkord med likebehandlingen
Gamle problemer, nye utfordringer
Man kan tro at regnestykket er enkelt: Ved å kutte i det statlige tilskuddet til DNK vil man samtidig få tilsvarende lavere tilskudd til de andre tros- og livssynssamfunnene. Men, en betydelig andel av DNKs tilskudd kommer fra kommunene, ikke over statsbudsjettet. Pettersen nevner primært det statlige tilskuddet, men ser ut til å glemme at en stor andel av tilskuddet til DNK kommer fra kommunene, og ikke via statsbudsjettet. Dette er også med i beregningen av tilskudd til de andre.
Er løsningen da at man også samtidig kutter i det kommunale tilskuddet til DNK? Som Vårt Land skriver på lederplass, står man da i fare for å utarme en presset folkekirke som allerede sliter med å betjene kirker i flere av landets kommuner.
Kort sagt, man må holde tunga rett i munnen for å unngå å gå på akkord med likebehandlingen. Utfordringene som kan oppstå på veien unngås om man i stedet for å spikke vekk litt kostnader, heller tar jobben med å lage en robust, rettferdig og likebehandlende løsning, som kan overleve i årene som kommer.
Får mye igjen for pengene
Vårt Land skriver at forslaget fra de borgerlige partiene hviler på en antagelse om at «støtte til tros- og livssynsamfunn er uvesentlig for individ og samfunn.».
Vi tror ikke denne antagelsen medfører riktighet. Både nåværende og forrige, borgerlige, regjering, har vært tydelige på tros- og livssynssamfunns samfunnsskapende kraft. Dette er også påpekt i trossamfunnsloven.
Dette, derimot, tror vi medfører riktighet.
For man får mye igjen for tilskuddet, alt fra leksehjelp og etterskoletilbud til sivil beredskap, åndelig omsorg og bedre integrering. Ikke minst får man det som er hovedformålet med tilskuddet, en tros- og livssynsutøvelse som speiler det mangfoldige fellesskapet i det moderne Norge. Pettersen er også selv tydelig på dette i sitt svarinnlegg til Vårt Land, men som Kjell Ingolf Ropstad enda tydeligere målbærer i sin kritikk mot Pettersen «Høyre ser ikke verdiene».
Til sist må det påpekes at dette er tilskudd, ikke støtte, slik både Vårt Land og Høyres Tage Pettersen omtaler det. Det dreier seg altså om en rettighet registrerte tros- og livssynssamfunn har, ikke en støtte de må søke om. Ordningen skal sikre likebehandling.
STL foreslår at de borgerlige partiene istedenfor å prøve å tette budsjetthull, heller retter på kjølen for hele tilskuddet. Det gir forutsigbarhet til feltet som helhet, istedenfor å anføre kutt litt her eller der hvert valgår. STL vil bidra konstruktivt i et slikt arbeid.
