Overføringene via statsbudsjettet til Den norske kirke har økt betydelig over år, samtidig som medlemstallet er nedadgående. Resultatet er at støtten per medlem øker hvert år. Andre tros- og livssynsorganisasjoner, som er i vekst, har rett til et tilskudd som tilsvarer det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt per medlem. Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig.
Finansieringen må endres
Det er flere svar på hvordan finansieringsordningen kan endres. Her har ikke Høyre konkludert, men dette er et tema som åpenbart vil og bør berøres i det kommende stortingsvalgprogrammet.
Det siste tallet som Barne- og familiedepartementet har gitt oss er at støtten per medlem i Den norske kirke har gått fra 363 kroner i 2010 til 689 kroner i 2022. Samtidig ser vi at rammetilskuddet til Den norske kirke har økt fra 1,4 milliarder kroner i 2010 til 2,6 milliarder kroner i 2024.
Kirkebyggene, og veldig ofte seremoniene, har en viktig plass for nordmenn ved fødsel, krise, død og andre større begivenheter
Færre medlemmer
Vårt Land skriver helt riktig at Den norske kirke får mye penger over statsbudsjettet. Men når de skriver at dette tilsvarer den store medlemsmassen, så overser de helt utviklingen i den samme medlemsmassen. Medlemsmassen synker, og har sunket med 10 prosent siden 2015. Løsningen på at færre besøker kirken, kan ikke være at skattebetalerne skal bruke mer penger på den.
Hvordan kirken i detalj selv forvalter midlene fra det offentlige overlater jeg til kirkedemokratiet. Men jeg vil være tydelig på at kirkens beredskapsoppgaver må stå sentralt. Kirkebyggene, og veldig ofte seremoniene, har en viktig plass for nordmenn ved fødsel, krise, død og andre større begivenheter. Kirken representerer også en viktig del av vår felles kulturhistorie. Dette skal selvfølgelig også kunne ivaretas i fremtiden.
Vårt Land skriver helt riktig at Den norske kirke får mye penger over statsbudsjettet. Men når de skriver at dette tilsvarer den store medlemsmassen, så overser de helt utviklingen i den samme medlemsmassen
Høyre er opptatt av hvordan vi bruker skattebetalernes penger. De offentlige budsjettene vil utvilsomt bli strammere i årene som kommer. Staten skal ikke ha en religion, men av historiske grunner er Den norske kirke i en særstilling. Kirken vil alltid være viktig. Den er sentral i vår felles kulturarv.
Jeg kan berolige redaktøren med at vi har regelmessig dialog med menigheter, biskoper, kirkeadministrasjonen og Kirkerådet. Høyres politikk utvikles ikke i et vakuum. Høyre vil opprettholde Den norske kirke som folkekirke og kulturbærer i det norske samfunnet.
