Som tidligere nevnt i VL har Goliat krympet med ca. én meter i Bibel 2024. Dagfinn J. Hansen skrev i VL (21.05) og etterspør forklaring på nettopp dette. Forklaringen kan gi litt interessant innsikt i den hebraiske manuskripttradisjonen.
Først litt bibelhistorie: Rundt år 200 f.kr. ble hebraiske bibelskrifter oversatt til gresk, en oversettelse vi kaller Septuaginta.
Det var denne greske teksten som oftest blir referert til av de nytestamentlige forfatterne. For de første kristne var det også denne teksten som utgjorde grunnlaget for Det gamle testamente. Slik har en tekst som «bare» er en oversettelse, fått en sentral posisjon i kristendommen.
Hvilken tekst er eldst?
Da Bibelen skulle oversettes til latin, rundt år 400 e.kr., valgte Hieronymus å oversette Det gamle testamente fra den hebraiske teksten – et valg som i samtiden var radikalt, men som har blitt grunnlaget for det meste av bibeloversettelse siden. I dag er det slik at den eldste, fullstendige hebraiske teksten vi har er fra 1000-tallet e.Kr.
Når vi da har tilgang på manuskripter av oversettelser som er eldre enn dette, dukker spørsmålet opp – hvilken tekst er den eldste og mest opprinnelige? I stor grad får Hansen rett – vi lener oss hovedsakelig på den overleverte hebraiske teksten (også kalt den masoretiske teksten), som altså ikke er en oversettelse.
Og så ser vi til Septuaginta der det kan være til hjelp. Derfor stod det i Bibel 2011 at Goliat var 6 alen og ett fingerspenn. I en fotnote står det at dette tilsvarer ca. 3,25 m, og dessuten at noen eldre manuskripter av Septuaginta har 4 alen og ett fingerspenn (ca. 2,25 m). Her fikk den overleverte hebraiske teksten størst vekt.
Dødehavsrullene
Utover 40-tallet og fremover ble det funnet en stor mengde skriftruller og fragmenter i huler på vestsiden av Dødehavet – de såkalte Dødehavsrullene. Det viste seg at svært mange av tekstene de fant her, var tekster fra Den hebraiske bibelen, og manuskripter viste seg å være fra 300–200 f.Kr. Plutselig hadde vi da tilgang på hebraiske manuskripter som er 1000 år eldre enn de manuskriptene som vi har brukt som grunnlag for bibeloversettelser tidligere. Det var stort.
Når man sammenligner disse bibelmanuskriptene fra Dødehavet med den masoretiske teksten og Septuaginta, blir det tydelig at Septuaginta ikke var en fri oversettelse av «masoretteksten», slik man tidligere hadde trodd, men heller en oversettelse av hebraiske tekster som svarer til dem vi finner blant Dødehavsrullene.
Ett av skriftfragmentene funnet der var også nettopp denne delen av historien om Goliat. Og her stemmer Goliats høyde overens med flere manuskripter av Septuaginta. Da virker disse to kildene sammen til å vise oss at den lavere høyden mest sannsynlig er den eldste og mest opprinnelige. Derfor står det akkurat samme informasjon i Bibel 2024, bare at den lavere høyden er flyttet opp i teksten og den høyere høyden er flyttet ned i fotnotene. Dagfinn J. Hansen spør om dette betyr at den hebraiske teksten ikke var «fiksert» da Dødehavsrullene ble skrevet ned.
Plutselig hadde vi da tilgang på hebraiske manuskripter som er 1000 år eldre enn de manuskriptene som vi har brukt som grunnlag for bibeloversettelser tidligere
Ja, det betyr det. Vi vet nå at det fantes flere versjoner av blant andre Salmenes bok og Salomos høysang, og vi har lenge visst at det ikke var etablert én jødisk-bibelsk kanon 200 f.Kr. Flere bøker som ikke er med i katolsk og protestantisk kanon ble funnet blant Dødehavsrullene. Videre skulle det ta mange hundre år før det ble enighet om den hebraiske teksten vi i dag kaller masoretteksten.
Et møysommelig arbeid
Dødehavsrullene og Septuaginta er ett bevis på dette, men vi vet også at det fantes ulike skoler for muntlig overlevering av bibeltekstene, og ulike tradisjoner for notering av vokaltegn – helt opp til tidlig middelalder. Alt i alt må vi derfor også se til Dødehavsrullene for å kunne avgjøre hva den eldste teksten er. Slik forskning er et møysommelig arbeid og gjøres av mennesker med veldig dyp kjennskap til manuskripter og overleveringer.
Etter hvert som mer og mer av Dødehavsrullene blir utforsket bedre, vil vi nok se noen flere mindre endringer i teksten i nye utgaver av Det gamle testamente. Likevel er det særdeles bemerkelsesverdig hvor liten forskjell det er på bibeltekstene i Dødehavsrullene og i manuskripter som ble skrevet mer enn tusen år senere.
