Misforståtte oppfatninger om inkludering

Det er med vantro jeg leser at Ringerike kommune vil strupe tilskudd til stiftelsen Positiv Oppvekst, fordi noen av ildsjelene bak Freezone tilhører Sentrumkirken. Jeg tolker det som at kommunen klamrer seg til noen misforståtte oppfatninger om inkludering for å redde sin skakkjørte økonomi.

Kommunen sier de har gjennomført kvalitative intervjuer hvor det kommer fram at ungdom ikke føler seg velkommen på Freezone. Jeg vet verken hvordan det er å være på klubben eller hvordan kommunen har valgt informanter, men får ikke akkurat inntrykk av at de har snakket med noen som har glede av å være der.

Hvis jeg hadde spurt en motorinteressert hvorfor han ikke går i stallen, kan det jo hende han hadde sagt han ikke følte han passet inn? Betyr det at de som er interessert i ridning heller ikke skal få glede av det?

Tas imot som de er

Så lenge det er snakk om helt «ufarlige» sekulære interesser, er det ingen som er skeptiske til at det bør være et stort utvalg av tilbud. Men den minste mistanke om noe som går imot woke, fremmes for den nye inkvisisjonen. Mitt inntrykk er at Freezone er så inkluderende som det går an. Hvert menneske møtes og tas imot som de er, uten å bli prakket på noen annen ideologi enn tro på mennesket.

Innvendingen kunne heller vært det motsatte av kommunens: Hvorfor skal kristne institusjoner bruke krefter på noe som ikke er evangeliserende? Jo, fordi vi tror at hvert menneske skapt i Guds bilde har uendelig verdi. Motivasjonen er ikke å hjelpe noen fordi de er (eller kan bli) kristne, men at vi gjør det fordi vi er kristne. Vårt syn på mennesket gjør at enhver ungdom fortjener å bli møtt med respekt, nysgjerrighet og oppmuntring.

I dette tilfellet er kritikken av de religiøse bindingene så skivebom, at det høres ut som en antakelse om hva eventuelt andre kunne føle seg «utrygge» av. Ungdom flasket opp på «wokeism» kan finne på å antyde at det er uheldig at det beste ungdomstilbudet som støttes med offentlige midler drives av kristne.

Autoritær kraft

Det er et ideologisk forfall når kritisk tenking brukes mot alt annet enn det som nå vokser fram som den nye sekulære religionen. Woke-bevegelsen kunne vært en etisk vekkelse som skaper en bedre verden, men blir heller en autoritær kraft som skal rense bort alle som ikke aktivt bekjenner seg til dogmene deres. Heretikere blir ikke lenger brent på bålet, men tilnærmet erklært fredløse i den forstand at politikerne med god samvittighet kan gi dem økonomiske represalier.

Gode beslutninger må derimot fattes på grunnlag av sannhet og ikke følelser.

Så her ser vi et godt eksempel på at det beste blir det godes fiende

Bedre for rullestolbrukere

De som driver ungdomsklubben skulle også gjerne ønske at det var en bedre ankomst for rullestolbrukere. Men det viktigste er jo at de som ønsker å være der, faktisk kommer seg inn via en annen inngang. Så det er dels hypotetisk, og med urealistisk forventninger til plasseringen, å spørre seg om noen kanskje kunne bli krenka av at ikke alle kan bruke samme inngang.

Hvis det virkelig var omtanken for disse som ansporer kommunen, burde de heller bidratt for en bedre løsning på den utfordringen.

Så her ser vi et godt eksempel på at det beste blir det godes fiende. Ungdomstilbudet kunne være bedre, eller fordelt på flere, så da er det bedre å ta livet at det eneste vi har. «Å kaste barnet ut med badevannet» er et annet uttrykk som passer for anledningen.

Innlegget sto først på trykk i Ringerikes blad.