Vi jobber med likestillingsutfordringene

Nord-Hålogaland bispedømme arbeider med likestillingsutfordringene. Biskopen har som arbeidsgiver plikt til å forhindre diskriminering. Dette vil vi ivareta så godt vi kan, og i samarbeid med tillitsvalgte.

Våren 2021 ble det lagt fram en rapport om kvinnelige presters arbeidsforhold. Rapporten viste tydelig at vårt bispedømme har mange utfordringer som må tas tak i.

Det ble opprettet et partssammensatt utvalg som har gitt bispedømmeråd og biskop råd om hvordan vi skal arbeide videre med likestilling, inkludering og mangfold (LIM). De la fram sin innstilling i 2023, og deres innstilling var bakgrunn for bispedømmerådets behandling av LIM-rapporten i mars.

Rådet fulgte mange av anbefalingene i innstillingen, men uttrykte seg mer forsiktig enn LIM-utvalget, særlig når det gjaldt hvilke råd man skulle gi til biskopen om forordning av gudstjenester og hvem som skal lede gudstjenester og kirkelige handlinger.

Ikke bare bispedømmerådets utvalg

Det er viktig her å understreke at LIM-utvalget ikke bare er bispedømmerådets utvalg, men også biskopens utvalg. Selv om bispedømmerådet ikke har gitt biskopen konkrete råd om hvordan dette skal gjøres, er det biskopens ansvar å lede prestetjenesten. Jeg som biskop har et ansvar for å beskytte de ansatte mot diskriminering. Det er en oppgave jeg tar veldig alvorlig.

Det er problematisk at det er noen lokaler med klausul om hvordan de skal brukes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Vårt bispedømme har flere bedehus og kapell som eies dels av lokale læstadianske forsamlinger, dels av Norges samemisjon. Flere av disse er vigslet til kirkelig bruk, og det er forordnet gudstjenester i flere av dem. Det eldste bygget som er aktuelt her, er Skibotn bedehuskapell, vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1934. I en del tilfeller setter eieren av byggene restriksjoner både på hvem som kan forrette gudstjenester og kirkelige handlinger, og innholdet i gudstjenester og samvær (blant annet krav til liturgi, salmebok mm).

Har ikke alternative bygg

Disse restriksjonene er svært problematiske, for de hindrer vår kirke i å følge de ordninger vi er forpliktet på. Biskopen har ved flere anledninger tatt dette opp med eierne. Mitt ønske er at de skal endre på disse kravene. Vi har allerede opplevd flere tilfeller der disse kravene fører til at vi ikke kan gjennomføre gudstjeneste som planlagt. Flere av disse stedene er det ikke noe alternativt bygg i rimelig nærhet å samles til gudstjeneste.

Vi har dessverre hatt en praksis der prester har blitt ‘byttet ut’ etter ønske fra pårørende

Dette arbeider vi med, og jeg må innrømme: Vi er slett ikke i mål her. Men på ett punkt kan jeg komme stiftsstyrelederen i møte: Det er helt uaktuelt for biskopen å godkjenne nye lokaler til kirkelig bruk med restriksjoner på hvem som kan lede gudstjenester og kirkelige handlinger. Utfordringen vår gjelder de byggene som allerede er godkjent og vigslet.

Når det gjelder punktet om at prester skal benyttes uavhengig av kjønn og meninger, har bispedømmerådet vedtatt en rundere formulering. Jeg vil gjerne presisere at ingen prester skal bli fratatt en arbeidsoppgave som i utgangspunktet er deres uten at det har vært god dialog mellom den aktuelle presten og prosten. Vi har dessverre hatt en praksis der prester har blitt «byttet ut» etter ønske fra pårørende.

Biskopen har gitt tydelig beskjed om at vi skal ikke ha en slik praksis. Det vil nok unntaksvis være enkelte tilfeller der man skal komme pårørendes ønske i møte. Men avgjørelsen om eventuelt å «vike» i en slik situasjon må den aktuelle prest ta, i samråd med sin leder (prost). Det er svært viktig at ingen skal bli presset til å vike i slike situasjoner.