Nord-Hålogaland bispedømme har store likestillingsutfordringer

Presteforeningen beklager at viktige forslag fra Likestilling, Inkludering og Mangfolds-utvalget om kjønnslikestilling og tiltak mot diskriminering er fjernet i Nord-Hålogaland bispedømmeråds behandling av tiltak i handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM).

Det gjelder følgende forslag:

1. Nord-Hålogaland bispedømme oppfordrer biskopen til å forordne gudstjenester i lokaler hvor alle våre ansatte kan forrette gudstjenester.

Bispedømmerådet har i stedet vedtatt et liknende punkt:

1. Nord-Hålogaland bispedømmeråd oppfordrer alle prostier og sokn å legge til rette for at alle ansatte skal behandles likeverdig.

Presteforeningen mener det nye vedtaket er vagt og svekker betydningen i det opprinnelige forslaget. Den norske kirke v/biskop har vigslet/godkjent et lokale eller gudshus tiltenkt til bruk for Den norske kirkes forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger. Den naturlige konsekvens er at lokaler/gudshus for forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger skal følge Den norske kirkes ordninger som likestiller kvinners og menns prestetjeneste.

---

LIM-utvalget

• Nord-Hålogaland bispedømme sitt utvalg for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-utvalget) har sett på hvordan bispedømmet kan være en bedre arbeidsgiver for alle, uavhengig kjønn, funksjonsevner eller legning.
• Utvalget har bestått av to representanter utpekt av arbeidsgiver, domprost Stig Lægdene og sokneprest Anette Eneberg, og to representanter utpekt av Presteforeningen, sokneprest Ingrid Spikkeland og hovedverneombud Marianne Støylen Skauge.
• Nord- Hålogaland bispedømmeråd behandlet i begynnelsen av mars en tiltak og handlingsplan, levert av utvalget. I møtet ble det vedtatt endringer fra utvalgets opprinnelige forslag.
• Presteforeningen i Nord-Hålogaland stift har levert innsigelser mot endringene. Disse presenteres i dette innlegget.

---

Det bør for framtiden ikke legges forordnede gudstjenester til lokaler og gudshus som bryter med Den norske kirkes ordninger og der kvinnelige prester ikke har adgang. Presteforeningen oppfordrer til at biskop ikke vigsler eller godkjenner nye slike lokaler ment for gudstjenester og kirkelige handlinger der lokal eier kan sette premissene. Ved det risikerer arbeidsgiver på ny å diskriminere sine egne ansatte.

Opp til pastoralt skjønn

2. Nord-Hålogaland bispedømme oppfordrer kirkekontorer og proster til å sørge for at alle prester, uavhengig av kjønn og meninger, benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger.

Bispedømmerådet strøk dette punktet og vedtok et liknende punkt:

2. Nord-Hålogaland bispedømmeråd oppfordrer alle prostier og sokn til å etablere transparente og forutsigbare ordninger for gudstjenester og kirkelige handlinger som ivaretar alle ansatte og medlemmer i prostiet/soknet.

De opprinnelige punktene hadde en tydelighet som bispedømmet har behov for på likestillingsfeltet

Presteforeningen mener dette nye punktet særlig svekker opprinnelig punkt. Når «medlemmer i prostiet/soknet» føyes til etter «alle ansatte» tilslører det selve poenget med det opprinnelig forslag: At når medlemmer i soknet ønsker å bytte ut en kvinnelig prest med mannlig, kan ikke hensynet til medlemmer i menigheten tilsidesette Den norske kirkes ordninger eller den lokale prest sin vurdering.

Vi ser at det kan være tilfeller der lokal prest etter eget pastoralt skjønn kan velge å komme pårørendes ønsker i møte – dette handlingsrommet er viktig – men dette skal være opp til den aktuelle prests pastorale skjønn å avgjøre og ikke ut fra ytre press eller prosts manøvrering. At det legges opp til transparens i en arbeidsgivers praksis rettferdiggjør ikke diskriminerende praksis. Her må arbeidsgiver være tydelig på sin egen rolle som arbeidsgiver og ansvaret for sine egne ansatte som følger med.

Arbeidsgivers plikt

Presteforeningen mener de opprinnelige punktene hadde en tydelighet som bispedømmet har behov for på likestillingsfeltet. Vi minner om at hele LIM-utvalget ble reetablert på grunnlag av at Nord-Hålogaland bispedømme kom dårlig ut i rapporten om kvinners arbeidsmiljø. Noe av sykemeldingsstatistikken kan knyttes til dette, det samme kan det faktum at noen prester slutter i jobben.

Presteforeningen vil også minne om at Den norske kirke ikke har adgang til å tilsidesette kvinners prestetjeneste, siden kvinners og menns prestetjeneste er likestilte etter Den norske kirkes ordninger. Det er uheldig hvis det er slik at disse problemstillingene som er nevnt ovenfor får stå uløste bare fordi det for tiden er mannlig prest i de stillinger og sokn hvor det er bedehus og gudshus hvor kvinnelige prester ikke har adgang til å gjøre prestetjeneste.

Vi kan heller ikke se at det er i tråd med plikten arbeidsgiver har til å aktivt forhindre diskriminering. Denne plikten har arbeidsgiver uavhengig av om bispedømmerådets vedtak svekker de opprinnelige forslag fra LIM-utvalget.

Det bør for framtiden ikke legges forordnede gudstjenester til lokaler og gudshus som bryter med Den norske kirkes ordninger og der kvinnelige prester ikke har adgang

Må jobbe videre

Alt dette vil i tillegg kunne virke svært hemmende på rekruttering av kvinner til prestetjeneste i nord, ikke bare til disse bestemte områdene, men til hele vårt bispedømme, da mange søkere med svak kjennskap til landsdelen ikke nødvendigvis gjør et skille mellom disse områdene og andre. Det er heller ikke et spesielt sjarmerende trekk for de fleste mannlige søkere heller, men kan virke tiltrekkende på svært konservative prester.

Historikken viser at det fort blir konflikter rundt disse. Presteforeningen oppfordrer biskop og arbeidsgiver til å jobbe videre med saken og gjøre tiltak i tråd med opprinnelige forslag.