Olav den hellige som katolsk helgen

I Vårt Land 26.1.2024 har kirkehistoriker Tarald Rasmussen et innlegg hvor han peker på en kontinuitet i forståelsen av Olav den hellige som nasjonalhelt, mens den nyere tids katolske Olav beskrives som konfesjonelt «iscenesatt». Den iscenesatte Olav er riktignok knyttet sammen med de «rike middelaldertradisjonene», men er likevel en annen enn «han som hadde vunnet fotfeste før og etter reformasjonen».

Rasmussen anlegger et legitimt og fruktbart historisk-kritisk utenfraperspektiv på Olavstradisjonen. Som religionsdidaktiker har jeg vært opptatt av den betydningen innenfraperspektiv har for forståelsen av religion, ikke minst i møte med trosforståelse hos religiøse minoriteter. Jeg er derfor interessert i hvordan innenfraperspektiv kan utvide og utdype utenfraperspektivets blikk på Olav som katolsk helgen. I det følgende avgrenser jeg meg til katolske perspektiv, men i en bred forståelse av Olavstradisjonen inngår selvsagt også ortodokse, protestantiske og andre relevante innenfrablikk.

Innenfraperspektiv

Innenfraperspektiv finnes eksempelvis som personlige ytringer, faglige framstillinger og rituelle uttrykk. Faglig og rituelt orienterte innenfraperspektiv på begrepet «katolsk» og på Olav som helgen finner man blant annet i katolske oppslagsverk, hos katolske forfattere som Sigrid Undset og Lars Roar Langslet og i katolsk messeliturgi.

Med røtter i oldkirken bygges det bro mellom middelalder og nåtid.

Begrepet «katolsk» framstår i oppslagsverkene som en oldkirkelig betegnelse på en «allmenn» kirke. Opp gjennom århundrene avgrenses forståelsen av det «katolske» gjennom møte med læreavvik som donatismen og gjennom kirkesplittelser med østkirken og med reformasjonskirkene, fram mot 2. Vatikankonsils økumeniske nyorientering. Begrepet «katolsk» forankres rituelt i trosbekjennelsen som uttrykk for en tilhørighet til en kontinuerlig, «hellig, katolsk og apostolisk» kirke.

Olav omtales som kristningskonge og himmelsk forbeder både av Undset og Langslet. Hos Langslet framheves også Olav som apostolisk misjonshelt og martyr-helgen, med linjer tilbake til oldkirken. Disse motivene er også sentrale i middelalderhymner og nyere salmer og messeledd som inngår i dagens katolske olsok-liturgi.

Kontinuitet

I de katolske innenfra-tekstene trer det etter mitt syn fram en kontinuitet i forståelsen av kirken som «katolsk» og av Olav som katolsk helgen. Med røtter i oldkirken bygges det bro mellom middelalder og nåtid. Som religionsdidaktiker mener jeg slike perspektiv er vesentlige i en bred forståelse av Olavsskikkelsen. Kontinuitet og diskontinuitet i forståelsen av Olav synes å ha sammenheng med hvilke aspekter man vektlegger. Katolske innenfraperspektiv vektlegger en kontinuitet i kirkeforståelse og helgenforståelse som aksentuerer indre aspekter – teologiske, rituelle og eksistensielle. Innenfraperspektivet overprøver ikke det historisk-kritiske utenfraperspektivet, men tilfører dimensjoner som etter mitt syn kan bidra til en mer rikholdig – og også mer kompleks – forståelse av Olavstradisjonen og Olav som katolsk helgen.