Hva er egentlig et liv, og hvorfor har bare noen mennesker verdi?

Forslaget om å utvide selvbestemt abort til uke 18 bekymrer meg, og det er umiddelbart mange spørsmål som melder seg. Hva er et liv og hvorfor er det bare noen mennesker som har ukrenkelig verdi?

«Vi trenger en ny abortlov, en abortlov for vår tid. Vi trenger en abortlov som anerkjenner at kvinner er i stand til, og har rett til, å ta selvstendige valg», sa utvalgsleder Kari Sønderland om det nye lovforslaget. Dette tilsier at det bare er én part med i bildet. Hvem skal tale barnets sak?

Kvinners rettigheter

I abortdebatten snakkes det mye om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, men lite om hvorvidt det er et menneskeliv i magen eller ei. For alle er vel enige i at svaret på det spørsmålet er helt essensielt for hva man skal tenke om abort? Og hvis det er det, et menneskeliv, burde det ikke være så kontroversielt å mene at det alltid er galt å ta livet av et menneske?

Det er viktig for meg å poengtere at jeg har den dypeste medfølelse overfor de kvinnene som ufrivillig eller uventet blir gravide. Jeg har ikke sjans til å sette meg inn i deres livssituasjon og jeg tviler ikke ett sekund på at det er krevende og vanskelig, og det må vi ta på alvor.

Starter livet når hjertet begynner å slå på egen hånd, i uke 5? Eller er det når barnet er ute av magen?

Men enda viktigere tenker jeg at det er å tale barnets sak. For selv om følelsene til kvinnen er viktige, og livssituasjonen til kvinnen er viktig, vil ikke disse elementene kunne definere barnets verdi.

Når starter et liv?

For når starter egentlig et liv? De fleste anerkjente biologer er samstemte om at menneskelivet starter ved befruktningen. Som den anerkjente professoren i anatomi sier:

“Zygoten oppstår fra foreningen av en eggcelle og en sædcelle. En zygote er begynnelsen på et nytt menneske. Menneskelig utvikling begynner ved befruktningen, prosessen der en mannlig gamete eller sædcelle ... forenes med en kvinnelig gamete eller eggcelle ... for å danne en enkelt celle kalt en zygote. Denne høyt spesialiserte, totipotente cellen markerer begynnelsen på hver av oss som en unik individ.” (Fra boken hans: The Developing Human: Clinically Oriented Embryology)

Så allerede ved befruktningen får barnet sitt unike DNA. Derfor stusser jeg når folk skråsikkert omtaler et foster som en «celleklump». For hva er det som gjør at dette fosteret ikke har den samme verdien som meg og deg? Starter livet når hjertet begynner å slå på egen hånd, i uke 5? Eller er det når barnet er ute av magen? Spørsmålet om når et liv starter er helt avgjørende i abortdebatten.

Personlig er jeg kristen, så for min del er svaret enkelt. Alle mennesker er skapt i Guds bilde og har en ukrenkelig iboende verdi, og livet starter ved unnfangelsen, helt i tråd med det biologien sier. Det er mitt menneskesyn, og det må du gjerne være uenig i, men hva med deg? Hvilke kriterier gir et menneske verdi i ditt livssyn? Er det barnets «levedyktighet»? Hva legger man i så fall i det? En forklaring handler om «evnen til overlevelse etter fødsel».

Men et barn er vel helt avhengig av å bli sett og ha kroppskontakt med mor for å overleve, selv etter fødselen? Og en gammel, syk mann som er avhengig av hjelp for å leve, har han sluttet å være levedyktig og dermed verdiløs? For meg virker grensene om verdi og når et liv starter, vage og lite konsekvente. Kanskje kvier man seg for disse spørsmålene i tilfellet man finner ut at barnet i magen faktisk er et verdifullt menneske?

Menneskets egenverdi

De fleste livssyn deler tanken om at mennesket har en egenverdi i å bare være et menneske. At det ikke er egenskaper, alder, størrelse eller prestasjoner som avgjør det.

Hva er det som gjør at et 18 uker gammelt barn er mer verdt enn et barn på 12 uker? Hvor går grensene? Allerede i uke 5 begynner hjertet til barnet å slå på egen hånd.

Det er paradoksalt at barnet i magen mister sin verdi hvis det ikke er ønsket av moren, men er evig verdifullt og en fantastisk gave hvis det er ønsket av moren. Vi mener vel ikke at subjektivitet skal definere menneskeverd?

Velg livet

Istedenfor å gjøre det lettere for kvinner å ta abort, burde vi heller hjelpe dem som sliter og står overfor dette valget. Hvis vi er i tvil om at fosteret i magen er et menneskeliv, tenker jeg at vi bør tvilen tale livet til gode. For tenk om det faktisk er et menneskeliv. Det er ikke en motsetning å verne om livet i magen og samtidig ta vare på de som er uventet eller ufrivillig gravide.

Personlig er jeg overbevist om at barnet i magen er et verdifullt menneskeliv, uavhengig om det er 3, 12 eller 25 uker gammelt. Det er uforsvarlig å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Min stemme går til barnet i magen.

Velger du livet?