Gaza-krigen er en velsignelse for Egypts president

Krig og konflikt forsterker populariteten til autoritære ledere. Slik har det vært for Vladimir Putin siden begynnelsen av Ukraina-invasjonen, mens det motsatte har skjedd for Benjamin Netanyahu siden starten på krigen mot Hamas.

På andre siden av grensegjerdene ved Rafah, sør på Gazastripen, er det derimot en annen brutal leder som styrer. Egypts president Abdel Fattah al-Sisi har regjert hjemlandet med jernhånd siden han tok makten under et militærkupp i 2013. Med en pågående krig i nabolandet har han også funnet rom for å sikre seg enda mer makt.

Det er typisk å konsolidere makt i usikre tider, slik president al-Sisi nå gjør. I mars 2014 ble 529 medlemmer av Det muslimske brorskapet henrettet for å «rydde unna» truslene fra al-Sisi-forgjenger, Muhammad Morsi. I 2017 erklærte al-Sisi nasjonal unntakstilstand etter en serie angrep på mot koptiske kirker som tok livet av 356 mennesker. Unntakstilstanden, som varte helt frem til 2021, ga myndighetene utvidede rettigheter til å etterforske påståtte regimekritikere. Dette begrenset både ytrings- og forsamlingsretten i landet, og førte til at akademikere, journalister og parlamentarikere ble fengslet.

Kan bli fordelaktig

President al-Sisi har allerede utnyttet den usikre situasjonen som er skapt av krigen mellom Israel og Hamas. Egyptiske myndigheter har vært tydelige i sin motstand mot å ta imot palestinske flyktninger på Sinai-halvøyen, men al-Sisi har likevel gitt tillatelse til pro-palestinske demonstrasjoner. Gjennom statskontrollerte medier har egyptere blitt oppfordret til å beskytte den egyptiske republikken, som betyr at de må støtte al-Sisi. Egypt avholdt presidentvalg i desember 2023, et valg al-Sisi vant med 89 prosent av stemmene. Ikke rart; det var et valg der hans motkandidater trakk seg, ble arrestert eller truet med korrupsjonsanklager.

Som et krav for å slippe palestinske flyktninger inn i Egypt kan al-Sisi forlange både økonomisk bistand og gjeldsletting

Takket være krigen mellom Israel og Hamas har al-Sisi også klart å gjenopprette Egypts diplomatiske rennommé. Egypt, som sluttet fred med Israel etter Camp David-avtalen i 1978, var lenge et av de få landene i Midtøsten som evnet å forhandle mellom Israel og andre araberland. De siste årene har derimot andre stater, inkludert De Forente Arabiske Emirater og Bahrain, normalisert sitt forhold til Israel, noe som har skjøvet Egypt til side til fordel for land som Saudi Arabia og Qatar. Etter starten på krigen mellom Hamas og Israel har Kairo igjen blitt sentrum for det regionale diplomatiet, noe som på sikt kan bli svært fordelaktig for Egypt.

Skulle en palestinsk flyktningstrøm entre det nordlige Sinai, vil også al-Sisi kunne tjene godt på det. Egypt har lenge hatt store økonomiske problemer. Som et krav for å slippe palestinske flyktninger inn i Egypt kan al-Sisi forlange både økonomisk bistand og gjeldsletting. Al-sisi vil også kunne bruke situasjonen til å sikre seg militær-bistand fra USA, en bistand amerikanske myndigheter har blitt mer skeptisk til å gi grunnet Egypts svake menneskerettighetssituasjon.

Egyptiske interneringsleirer

Israelske myndigheter virker urokkelige i sine planer om å starte en bakkeoffensiv mot Rafah. Et slikt angrep vil ta livet av tusenvis av palestinere og samtidig bli katalysatoren for å drive en flyktningstrøm inn i Egypt. Som Sinai Foundation for Human Rights nylig meldte har de observert konstruksjonen av enorme interneringsleirer i nærheten av den egyptiske grensen til Gazastripen. Egypterne er altså forberedt på å huse flyktninger de ikke ønsker velkommen.

Vi må ikke glemme at al-Sisi er og blir en brutal despot. Krig i nabolandet endrer ikke noe

Med en mulig flyktningkrise og et stadig dårligere forhold til Israel, ligger alt til rette for at president al-Sisi igjen kan erklære en unntakstilstand. Dette vil nok en gang sette regimekritikere under betydelig press, og samtidig legge til rette for dårlig behandling av flyktninger fra Gaza.

Kritikk mot al-Sisi kan ikke opphøre

En grunnlovsendring fra 2019, presset gjennom av al-Sisi, har utvidet presidentembetet fra fire til seks år. Al-Sisi vil altså være president frem til 2030. Han har allerede utnyttet krigen mellom Hamas og Israel til å sikre seg mer makt, og verdenssamfunnet, inkludert norske myndigheter, kan ikke sitte stille og se på mens denne utviklingen skjer.

Al-Sisis regime fortjener kritikk for behandlingen av egne innbyggere og kan ikke skjermesbare fordi Egypt igjen har en sentral diplomatisk rolle i en betent region, ei heller fordi landet snart kan huse en stor palestinsk flyktningstrøm. Egyptiske regimekritikere fengsles fortsatt, mediene er sensurert og politiske motstandere hindres i å stille til valg. Vi må ikke glemme at al-Sisi er og blir en brutal despot. Krig i nabolandet endrer ikke noe.