Jeg valgte å bli et Jehovas vitne i ung alder og har ikke angret én dag. Da statsforvalteren nektet Jehovas vitner registrering som trossamfunn, tenkte jeg derfor at dette måtte være en misforståelse som raskt ville oppklart under rettssaken mellom Jehovas vitner og staten i Oslo tingrett.
Jeg var derfor både spent og nysgjerrig da jeg tok plass i rettssalen den 8. januar i år. Men to uker i rettssalen har forandret meg. Jeg gikk inn i rettsalen med tillit til myndighetene og en forestilling om at de både var kunnskapsrike og objektive.
«Avsløringene»
Under rettssaken ba jeg min bønn om og om igjen: «La din vilje skje og oppklar misforståelser!» Etter hvert begynte jeg likevel å lure på om det egentlig ikke var tale om misforståelser, men kanskje heller fordommer? Statens «avsløringer» om trossamfunnet vårt, og grunnlaget for vedtaket var nemlig skuffende.
Staten redegjorde for hvordan hele saken startet med henvendelser fra tre personer, hvorav den ene personen var anonym. Det ble ikke foretatt noen videre utredning – nei, ingen av oss (og vi er 12.000 Jehovas vitner!) ble spurt. Er det én ting alle i Norge vet, så må det være at det er enkelt å finne oss. Snakk med et vitne ved en av trallene på gatehjørnet eller huk tak i en som forkynner fra hus til hus. Å besøke møtene våre i Rikets sal, hvor alle er velkomne, er også et alternativ.
Videre presenterte staten utdrag fra vårt offisielle nettsted, jw.org, og informasjon fra en forening for tidligere Jehovas vitner. Psykologen, som Staten førte som vitne, hadde heller ikke snakket med Jehovas vitner. Hun hadde kun hatt kontakt med tidligere Jehovas vitner som er medlemmer i protestforeningen.
På grunnlag av dette var statens budskap var at Jehovas vitner utsetter barn og unge for psykisk vold og negativ sosial kontroll, et budskap som ble gjentatt mange ganger. Men på vei hjem etter dagevis i rettssalen satt jeg fortsatt igjen med spørsmålet: Hvor er bevisene for denne påstanden? Jeg har tiår på tiår med erfaring fra Jehovas vitner og kjenner meg ikke igjen i karakteristikkene fra staten. Er det virkelig mulig at en håndfull personer kan påvirke forvaltningen til å frata et etablert trossamfunn registreringen?
Hvordan kunne jeg bli anklaget for å drive med psykisk vold og negativ sosial kontroll?
Psykisk vold?
Etter ni intense dager var det bare å reise seg en siste gang av respekt for retten. Så var det over. Ikke før hadde jeg gått ut av rettssalen, forsvant den «profesjonelle distansen» jeg hadde fremvist der inne. Hvordan kunne jeg bli anklaget for å drive med psykisk vold og negativ sosial kontroll? Jeg har jo hele mitt liv kjempet mot vold og undertrykkelse. Av alle de gode egenskapene Gud har, er det hans kjærlighet og hans rettferdighet jeg setter mest pris på.
Det er gått noen uker siden rettssaken, og jeg har brukt mye tid på å tenke på mitt forbilde, Jesus. Han ble stilt for retten og dømt. I bønnen han ba samme kveld, ga han uttrykk for et ønske om å slippe.
Dommen i rettssaken til Jehovas vitner faller ikke før om noen uker. Frem til da vil jeg låne Jesu ord i Matt 26, vers 42 i bønnene mine: «Så la din vilje skje!»
Endringslogg:
I en tidligere versjon av dette innlegget stod det:
Staten presenterte også en uttalelse fra en sakkyndig psykolog, som forklarte at hun kun kun hadde hatt kontakt med personer som hadde gått ut av Jehovas vitner og var medlemmer i protestforeningen.
Det er nå rettet til: Psykologen, som Staten førte som vitne, hadde heller ikke snakket med Jehovas vitner. Hun hadde kun hatt kontakt med tidligere Jehovas vitner som er medlemmer i protestforeningen.
