Verdidebatt

Troen på «de to utganger» er ikke kjernen i den kristne tro

FRELSE OG FORTAPELSE: En slik tro er fjern for meg og jeg opplever heller ikke dette som en viktig del av forkynnelsen i Den norske kirke.

Når ikke-troende viser til den kristne tro i podkaster, radio og tv, snakkes det gjerne om «de to utganger» – forestillingen om at noen kommer til himmelen mens andre skal til helvete. Det kan virker som om «de to utganger» har festet seg som kjernen i den kristne tro «ute i allmenheten». Men en slik tro er fjern for meg og jeg opplever heller ikke dette som en viktig del av forkynnelsen i Den norske kirke. Derfor ønsker jeg å si dette, ikke bare fra prekestolen, men ut i allmenheten: Jeg tror på frelsen ved Jesu død og oppstandelse, men ikke på «de to utganger»!

Ingeborg B. Sommer, prost i Bærum

Mitt viktigste poeng er at talen om frelse ikke er det samme som «de to utganger», slik mange ser ut til å tenke, og slik det ser ut til at Øyvind Gaarder Andersen, pinseteolog og førstelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi, legger til grunn i sin kritikk av Sunniva Gylvers andakt (VL 30.1.24). Men en slik slutning fra det ene til det andre – fra frelse ved troen på Jesus til «de to utganger» – er ikke eneste gyldige mulighet. I Bibel og tradisjon finner jeg først og fremst håpet om frelse for alle.

Jesus er ikke likegyldig

Det er helt klart at Jesus ikke er likegyldig til hverken tro, hvordan troen praktiseres eller hvordan vi lever livet, og evangeliene formidler fortellinger om dette i et bilderikt språk. I Matteus 25 hører vi lignelser som beskriver å bli kastet «ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner». Det understrekes et alvor ved det å være menneske. Det er ikke likegyldig hvordan vi lever og hvordan vi forvalter vår tro.

Videre hører vi om en konge som sier at alle som ikke har vist barmhjertighet mot de sultne, de fremmede og de som er i fengsel – for å nevne noen – «skal gå bort til evig straff». Her knyttes straffen helt eksplisitt til handlingene våre; til vår evne til å gjøre det gode mot dem som trenger det mest.

Men at det ikke er noen himmel uten Jesus betyr ikke at de fleste av oss skal til helvete. Her ligger feilslutningen

Det gode budskap

Det er ikke mulig å gjøre rett mot alle Bibelens tekster om tro og frelse i et kort innlegg. Det er imidlertid lett å slå hverandre i hodet med enkelte bibelvers. Men Bibelen må vi lese i sammenheng. Så i stedet for å henvise for mye til enkelte fortellinger, vil jeg løfte frem det jeg mener er sakens kjerne og som er svært viktig for meg i mitt arbeid som prest:

I 2000 år har kirken tolket frelsen som troen på at vi blir frelst av Gud på tross av at vi ikke klarer å gjøre det som er rett. Og når Jesus sier til mennesker at «din tro har frelst deg», så er det fordi de kommer til ham i tillit, ikke fordi de har rett tro eller rett lære. Frelsen er Guds nåde-handling overfor oss. Jesus har vunnet over mørket, over synd, død og djevel. Derfor finnes det ikke noen himmel uten Jesus.

Men at det ikke er noen himmel uten Jesus betyr ikke at de fleste av oss skal til helvete. Her ligger feilslutningen. Det er til og med et farlig budskap som er egnet til å få makt over mennesker, en makt som kan misbrukes og blir misbrukt. Derfor er det viktig for kirken at makten til å dømme, forblir Guds alene. Og min tro er at Gud sendte Jesus til verden for at alle skal bli frelst – som det faktisk også står i Bibelen.

Det gode budskap er at Gud ser i nåde til oss, elsker oss og gir oss kraft og mot til å leve i denne verden, i spennet mellom det gode og det onde. Og hver dag utfordrer troen oss til å gjøre det som er rett. Troen på Jesus hjelper oss å stå i dette, samtidig som den kan gjøre oss trygg på at når vår reise en dag er til ende, skal vi (på en måte vi ikke forstår) oppstå til noe nytt, til en evighet av lys og kjærlighet. Og her tror og håper jeg at jeg møter alle – ikke minst alle dem som ikke fikk til det med troen, men som likevel ikke snudde seg bort fra andre, men som viste nestekjærlighet til dem som var fremmed og i fengsel, til alle som sultet og trengte klær.

Helvete på jord

Gylver håper på «en plan B». Jeg bruker andre ord: Jeg tror at helvete finnes i vår verden – på Gazastripen og bak flotte fasader midt i våre nabolag – og hva som skjer på dommens dag vet vi ikke. Men det som er viktig for min tro, og som er godt plantet i den kristne tradisjon, både i Bibelen og tilbake til oldkirken, er at når vi på dommens dag løfter blikket mot lyset, så møter vi Guds nåde i Jesus Kristus, og vi forsones med Gud og hverandre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt